Lakenskrekk....

Jeg burde vel egentlig sove nå.... men klarer ikke. Er stuptrøtt når kvelden kommer, og idag måtte jeg til og med be besøket dra fordi jeg var så sliten... Men, så fort hodet treffer puta får jeg akutt lakenskrekk.
Da begynner tankene.... og jeg sliter med å slappe av. Har jo nok av dop her til å slå meg selv i svime og litt til, men orker ikke å ta det. Redd for å bli avhengig av den shiten. Får vente til jeg eventuellt må... Spiller jo egentlig ingen rolle når man legger seg og når man står opp....skjer jo ikke så mye her.

Dagen idag har gått fort. Deilig at det er noen slike dager her og. Pappa har vært her store deler av dagen, og nå på kvelden kom Lisa, Kristian og Susanne en tur.

I morgen skal jeg få 3. runde med cellekur, orker ikke kalle det cellegift..høres jo helt forferdelig ut. Cellegift på et sykehus.... man er jo dømt til å bli sykere da, eller?

Ellers så går det bedre å spise nå, og det er deilig. Idag har jeg klart å få i meg mat som må tygges, ikke bare flytende. Bare det er et skritt i riktig retning. Selvsagt gjør det vondt, men et av kriteriene for eventuelt kunne være med i et prosjekt her på sykehuset som går på alternativ behandling (alt må prøves ut) er at jeg må få i meg mat på egen hånd, ikke være avhengig av OliClinomel intravenøst, så jeg prøver å tvinge meg til å spise mer og mer. Magen står fortsatt som en tromme.... det er så lite som går ned før jeg blir mett. En lege som trodde det var ca. 6 liter med gele i magen. Jeg vil ha det ut!!!

Ellers idag så hadde Frode og jeg et møte med en jurist vedr rettigheter rundt behandling andre steder i Norge og i utlandet etc.
I regi av kreftforeningen er det fri rådgivning av jurister på Varde senteret hver torsdag, så vi tok turen opp. Vi fikk god hjelp og mange tips, så nå skal vi forberde oss godt til neste møte med legene her. Jeg vil jo aller helst bli i Norge, men.... må jeg så må jeg, da får jeg dra utenlands. Det viser seg og at jeg ganske sikkert står litt sterkere ettersom de fortsatt ikke har klart å stille noen sikker diagnose. Men, lenge leve byråkratiet....så vi har mange papirer, linker å følge opp, skjemaer å fylle ut før vi er klare .

Nok en gang må jeg bare si at jeg er overveldet over oppslutningen på facebookgruppen...
Mailboksen var stappfull idag tidlig da jeg logget meg på, og det er jo bare så koselig. Jeg bare håper alle forstår at jeg setter kjempestor pris på alt, men ikke alltid har overskudd til å svare alle sammen. Igjen, tusen tusen takk :o) og natti natti!