Helgen før Mandagen!!

Litt trøtt bak øyelokka, men ellers i fin form. Jeg har hatt noen dager nå hvor formkurven har hatt en positiv trend, og det gråter jeg absolutt ikke over. Maten sklir bedre ned, jeg orker å bevege meg mer og tar nesten ikke noe smertestillende. Nå gleder jeg meg faktisk til i morgen og til alt som skal skje.

I morgen starter jeg dagen på Radiumen kl 10.00 for noen blodprøver, så til Terje Asjord kl. 12.00 hvor jeg skal få min 3. behandling. Så er det 5. cellekur 13.10 og kl 17.00 avslutter vi dagen med et møte med Overlege ….. Heftig program når man er syk.

Helgen har vært koselig. På fredagen, før møte på Radiumen ble avlyst var jeg hos Terje og fikk en indre massasje av tynntarmen. Den beste måten jeg kan beskrive hvordan det hele føltes...
Så tok vi oss en tur hjem for å hilse på hybelkaninene våre, og som jeg trodde hadde de formert seg siden sist jeg var hjemme. Meningen var at vi bare skulle hjemom å snu i døra, bare bytte litt innhold i bagene, men så fikk jeg en telefon fra en sykepleier som kunne fortelle at det ikke ble noe av det planlagte møte. Jeg hadde en følelse av at det kom til å bli utfallet, så ble ikke så overrasket over at det ble avlyst. Han hadde en god grunn til å avlyse denne gangen, en viktig operasjon, og det kan man vel ikke spøke om….
Så da fikk vi jo plutselig litt tid sammen med hybelkaninene våre, men jeg orket ikke plage de, så de er der garantert neste gang jeg kommer hjem.
Gleder meg til å ha litt tid hjemme snart. Savner hjemme…savner senga mi….savner litt privatliv…..savner å bytte plass på putene i sofaen... men, det kommer snart :o)
Turen gikk deretter videre til Drammen – Norges vakreste by – for å feire bursdagen til mamma. Mormor, Asle, mamma, Frode og jeg dro på Taj Mahal – en indisk restaurant og spiste nydelig mat og koste oss masse. Fant en supergod vegetarrett med masse grønnsaker og litt frukt som virkelig kan anbefales. Tror det var nr. 50 :o)

Tidlig lørdag morgen, lenge før jeg en gang hadde åpnet øya stod Frode tidlig opp for å sykle intervaller – opp og ned Austadbakken – 5 ganger. . . jaja, noen må jo ta seg av den fysiske aktiviteten i familien og.
Litt utpå formiddagen dro vi til svigermor og svigerfar i Porsgrunn. Været var nydelig, så vi tok oss en kjøretur til Hydrostranda og gikk oss en tur ned til vannet. Ble ikke lange gåturen, men den lengste for meg på en lang lang stund. Skvulpinga i magen har avtatt litt, magen er like stor og ekkel, men jeg blir ikke lenger så sjøsyk av å gå. Videre kjørte vi en tur til Valle og tuslet rundt på brygga. Bølgeskvulp, brygge og solskinn….helt nydelig og helt anonym.
Det er ikke det at jeg ikke ønsker å møte kjentfolk, men å møte mennesker nå som ikke vet hva jeg går gjennom….som jeg ikke har sett eller pratet med på en stund….det blir så mange spørsmål rundt denne magen…og det er så sårt. Skulle så mye heller ønske at det var noe annet i den, noe som sparket…. Får rett og slett litt sosial angst av denne magen min, har derfor bestemt meg for å holde ut med ishetta en gang til. Utsette stempelet jeg føler jeg får en liten stund til. Å være hengslete er en ting, men når håret faller av – og i tillegg gå med den kjempemagen.... da får man stemplet kreftpasient i panna med en gang. Så på'n igjen i morgen - 2,5 time med nedfryst skalle... :o)

Det blir spennende i morgen med tilbakemeldingene jeg nå forventer at Overlege .... skal komme med. Har han klart å gjøre det han har lovet denne gangen???