Våken, men ikke så pratsom enda....

Idag har jeg vært litt mer våken enn i går, men ikke orket å prate noe særlig, så det har gått hardt utover fjernkontrollen her i dag - mye kvalitets-tv. Det hjalp veldig med to enheter blod i går, litt OliClinomel idag og mye væske. Til nå har alt jeg har tatt inn av væske selv også holdt seg i mangen. Rett etter opersjon hølyet jeg nedpå med vann, ikke visste jeg at det ville få meg til å kaste opp, og når man ikke har spist på noen dager er det bare galle som kommer opp - ekkelt!!!

Så fjernkontrollen i den ene hånda og glapumpa i den andre - kan man få det bedre??

Fikk vite litt om løpet videre idag. Jan Petter Paulsen, en dyktig onkolog jeg virkelig har fått tillit til var innom idag og informerte. Jeg kan ikke si at jeg gleder meg......

I morgen starter hormonblokkering og til tirsdag cellekur. Cellekuren kommer til å vare i to dager - med tre ukers mellomrom. Håret på hele kroppen vil fort falle av, men...been there, done that!! Det skal gå bra. Verre er det at imunforsvaret skal trøkkes ned under skosålene.... Og videre fulgte en liste over andre typer bivirkninger.... orker ikke ramse opp fler.

John Wayne er flittig innom rommet - følger med og holder oss oppdatert. Dette er virkelig en ny sykehusverden.
Så selv om det blir en tøff tid vi går inn i nå, med nok en sommer som svever forbi oss utenfor vinduene, så ser jeg fortsatt lys i tunnelen og har ikke gitt opp håpet.

Idag var mamma og Asle her og passet på meg litt så Frode fikk seg en sykkeltur. Hun pyntet opp med litt blomster og var for det meste bare til stede. Godt det og... Godt og ha noen mammaer og pappaer som passer på og :o)