Om tolv timer....et halvt døgn.....da er jeg tilbake på sykehuset. Tror det skal bli godt nå. Smertene er kraftige og jeg trenger mer dop. Ligger i senga nå i en blandingsrus av sobril og Panodil Forte.... blir susete, men ikke noe mer. Anbefalt dosering har jeg for lengst oversteget... Men smertene er der, kraftigere enn noen gang. Tror all gugga inne i kroppen presser på nerver slik at det sprenger helt ned i beina...ned i leggene...til og med i føttene gjør det vondt.
Foreldrene til Frode samt mine har vært her på middag i dag. Solveig, Oddvar, mamma, pappa og Asle - hele gjengen. Middagen måtte de selv stå for, kjempe vert kan jeg ikke skryte av at vi er for tiden, men Frode hjalp selvsagt litt til :o) og vi hadde handlet inn mesteparten. Vi spiste, drakk, lo og koste oss. Så alt i alt en veldig veldig koselig dag.
Etter middagen gikk jeg tom igjen, og smertene kom for fullt. Ble litt tårer på slutten idag....og selvsagt blir alt enda tøffere når jeg ser mamma og pappa bli lei seg. Min største frykt er at de ikke får gjort noe med magen min. At de spretter meg opp - og må sy meg igjen.... hva da? Hva gjør jeg da?
9 kommentarer:
Hei vennen
Jeg har klokketro på at dette går bra jeg!!! Du er vanvittig sterk så du kommer deg vel igjennom operasjonen!! Stå på!!
Glad i deg!!
Klemmer
Jeg følger med deg, og synes du er utrolig sterk Ida! Du skriver så flott! Jeg føler med deg, du er en ung og vakker kvinne som har mange ting å forholde seg til -som andre ikke tenker på i sitt daglige.. Jeg gråt noen tårer for deg i dag, vil så gjerne at du skal klare deg gjennom dette! Lykke til med operasjon, og stol på at du er i de beste hender!
God klem fra meg
Kjære vakre!!
Jeg kan lett forstå at du er redd. Det tror jeg de fleste ville vært om de skulle gjennom en slik operasjon. Oppi alt det vonde tenker jeg det er godt at du endelig skal få denne operasjonen, slik at du har mulighet for å slippe mye av den smerten du må tåle hver dag.
Jeg beundrer deg, Ida! Måten du kjemper på, skriver deg gjennom dagene, takler smerten og alle gledene til tross for den umenneskelige smerten. Beundringsverdig!
Det er likevel ikke rart at du er fylt av ambivalens i forhold til en slik operasjon. Ei heller at du kjenner på bittheten, slik du skildrer i det tidligere innlegget, likevel vil jeg du skal vite at vi er mange rundt deg som er overbevist og har tro på at denne operasjonen kan være en god ny start for deg i resten av kampen mot både kreften og alt annet du må kjempe mot. Jeg skjønner at du er redd, og det er fullt forståelig. Jeg ville være redd jeg også, men jeg har så innmari tro på at det er verdt det!
Hold ut, Idavennen! Du klarer det! Og vips sitter vi på Union brygge og spiser hjemmelaget italiensk kindereggis og nyter livet!
Tillat deg selv å grine, akkurat slik du gjør, og tenk på at om noen dager er operasjonen over! Det gleder vi oss til!
Jeg er så ekstremt stolt av deg. Om ord hadde lyd, ville de skreket mens jeg skrev; JEG ER SÅ STOLT AV DEG!!
God klem fra Susannen din.
Hei Ida,
Veldig rørende bilde! Skjønner godt alle de tankene du kommer med og er glad for at du får dem ut, det er ofte en god måte å bearbeide på. Iallefall en start.
Ønsker deg såååå mye alt godt. Dette MÅ bare gå bra! Satser på at den 18 mai så har du en bitteliten mage igjen.
Du er så flink Ida, at du skriver for oss slik at vi kan følge deg på veien til å bli frisk. Selv om jeg ikke kjenner deg, føler jeg at du og din familie har blitt en liten del av mitt liv den tiden jeg har fulgt bloggen din.
Er trist at du skal ha det så vondt akkurat nå, men det er ikke lenge til operasjonen som jeg er sikker på skal gå bra. Du er i tankene mine hver dag, og vi her på bloggen din er med deg i tankene hele veien.
Lykke til og så får du prøve å ha en så fin 17. mai som mulig.
Tenker at denne jenta er så tøff og sterk, så dette vil gå så fint.
Vi er nok mange som skal krysse fingrene den 18. mai.
Lykke til!
Klem Sol
Ida, eg heie so masse på deg.....eg syns det er fint at du oppdaterar bloggen så ofta du kan, me er jo så mangen som bryr seg om deg og vil veta korleis du har da:) Masse, masse lykke til, eg krysse alt eg har for deg og alt da de i familien er gjennom no, ikkje gje opp!
Krysser fingrene for at det blir en vellykket operasjon!
Skulle så gjerne ha sagt så mye, men jeg er tom for ord. Ville så gjerne trøste, hjelpe til å styrke styrken din, den du bærer med løtet hodet, den har du sammen med din Frode.
Lykken og hellet må stå deg bi, det vil den gjøre... fordi fordi, det er du som er den tøffe i denne spennende og vanskelig tid.
Jeg tenker på deg hver dag, hvert minutt og sender deg gode tanker med styrke i.
Lykke til kjære Ida, og lykke til resten av dine kjære og nære familie.
Legg inn en kommentar