Natten til idag var et mareritt. Jeg hadde smerter som ikke kan beskrives og stod ved flere anledninger midt på gulvet på rommet "vårt" og visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Jeg la meg, stod opp, la meg igjen, sto opp, gråt, gikk litt, prøvde å gå på do,hylte....ingenting tok smertene. Hadde på et tidspunkt en følelse av at jeg spiste smertestillende med spiseskje, for jeg tok i mot alt jeg fikk.
Kl. 4.30 anbefalte sykepleieren at vi skulle ta oss en gåtur, så da gikk Frode, Rolf(Frode har døpt preketolen) og jeg en tur i gangene.
Endelig løsnet det litt........for en befrielse..........endelig fikk jeg gått litt på do. Etter dette sovnet vi i syvtiden som to små barn og sov til kl 10.00. Stakkars Froden min - havnet jo helt i koma, dødsliten. Jeg er så gla for at jeg har han, men jeg føler på at jeg til tider virkelig sliter han ut nå. Han sier at det ikke er en plass han heller ville vært, enn her hos meg, men ikke alltid jeg er helt med på den.
Senere på dagen hadde jeg hyggelig besøk av tante-Hilde og onkel-Runar og mine kjære fettere, Stephan og Ruben. Takk for søt blomst :o) Håper vi snart får til en dukkert i stampen.
Susanne og Kjersti kom litt senere på dagen. Veldig godt med litt jentesnakk. Moro at dere kom, og takker for suppe Susanne. Har du en meny jeg kan bestille av til neste gang? ;o) Og flotte tegninger fra jentene dine, Kjersti :o)
(De to øverste er tegnet av Ariane og Tiril - døtrene til Kjersti, og det nederste av Andrine - datteren til Morten og Jannicke) Fint med litt pynt på disse vakre sykehus-veggene.
John Wayne har blitt en mann som dukker opp hver dag, og her om dagen fikk jeg beskjed om at kroppen min måtte få på plass litt styrke igjen. Så i dag avsluttet Frode og jeg dagen med å ta heisen ned til 1- etg- for så å gå opp til 9. etg. - helt uten pause.
Litt stolt da :o)
I morgen flyttes jeg til ny avdeling med oppstart av cellekur-behandling, dette blir spennende, men og skummelt, men jeg føler jeg nå er i trygge hender.
Sove godt alle sammen!
6 kommentarer:
Seriøst??? Gikk du opp til 9.etg? Du er gal, jente! Klin koko og verdens desidert BESTE!!! :D ;)
Susannes catering stiller selvfølgelig med meny neste gang. Må dessverre beklage det magre utvalget på en eventuell meny. Mye kan skyldes min manglende evne på kjøkkenet, men jeg lover å ta det igjen på innsatsen. :P
Stolt av deg, jeg! Vet jeg sier det ofte, men det er enkelte ting som bare MÅ sies flere ganger! Jeg mener det fra bunn av liletåa mi!
Syns forresten det var litt slemt av Frode å sende meg meg sjokoladen hjem. Jeg endte nesten med å slikke papiret i bilen... Ajaj! I love Freia!
Har du fargelagt madeiramotivet enda? Eller sparer du det til den perfekte anledning? ;P Gleder meg uansett til å se! Hehe.
Jeg må gi min respekt til John Wayne. Susanne er herved stor fan! Håper inderlig du slipper en lik natt som i natt. Det er på tide at smertene avtar nå.
Ellers syns jeg du skal fortelle narvesenfolket i 1.etg at det er en uting å stenge tidlig, selv på helligdager, så lenge det er gravide folk på huset!
Det var godt å se deg igjen, til tross for at jeg lett forstår og skjønner at smertene er store og kjipe. Jeg gleder meg til du slipper å på få intravenøs tomatpuré og hvitmaling på pose! Vi går heller for hjemmelaget italiensk kindereggis! :D
Glad i deg, jeg!
God klem for natten, fra Susannen din.
Imponerende,Ida!! Gå alle de etasjene rett etter en operasjon, ja det viser bare hva som bor i deg av styrke!!
Dette vil gå bra. Det er tøffe tak for deg og dine,men jeg er sikker på at du går seirende ut av dette:)
Stå på!
Æ e imponert over mot og viljestyrke.Over dåkk,2 ungdomma som kjempe sammen.Men størst av alt er kjærligheten<3Sende varme tanka t dåkk,og lykke t med videre behandling.Håper smertene slipper taket.Ta vare på dagen og hverandre,klem<3
Siden jeg sitter et sted i verden med en amerikansk PC, blir dette en kort hilsen. Det ser ut som om John Wayne er mannen som vet hva som skal til. Gratulere mye med sykhusgangmarathon. Synes det skulle bli en olympisk sportsgren. Tankene mine er hos dere og jeg er overbevist at dette blir bra.
Kjære deg som du kjemper, og det skal du se får resultater!! så godt at du føler deg i trygge hender nå!! Sender deg en diger klem i dag også!!
Du är en äkta fighter, Ida!
Frode & du!Ni är helt fantastiska!
Trappmaraton....!!!Beundransvärt!
En varm klem!
Yvonne i Stockholm
Legg inn en kommentar