Litt opp og litt ned - uke :o)

I dag vil ikke kroppen min helt i gang. Jeg har kommet meg opp fra senga og videre til sofaen, men der har jeg og blitt liggende. Sliten og tom i armer og ben, bak øya og i hodet, men det kommer seg nok utover dagen. Målet er å komme meg ut og på en liten blåbærtur. Vi er på hytta nå.

Frode, mamma og Asle driver og vasker ned med dampvaskeren i taket og skal male senere i dag, jeg…sitter og ser på og skriver litt.

Siste dagene etter kur har vært veldig varierende. På mandagen var jeg hos akupunktøren og det ga meg virkelig en energiboost de neste dagene. Mamma kom til oss på tirsdagen, og da hadde jeg masse av energi, noe som er veldig uvanlig så tett etter cellegiftbehandling. Det vanlige har vært at jeg har skiftet mellom badet og senga, og kastet opp uttallige ganger, og mat var noe som jeg ikke orket synet av første uka. Jeg var så overrasket over hvor mye jeg orket noe som kanskje førte til at jeg ble ekstra gira og skal orke alt. Så vi startet med en liten gåtur som endte opp på Grønnland. Da hadde vi gått sikksakk og vært innom en del butikker på veien og selvsagt handlet en masse nødvendig…. Vi kom i hvertfall over en fantastisk helsekost butikk på veien samt en koselig cafe hvor vi spiste lunch. Etter en tur hos en grønnsaksforhandler orket jeg ikke mer, og vi måtte ringe Frode. Da var det stopp. Så da kom min kjære og hentet oss. Mamma sov over til onsdagen, og på kvelden satt vi ute på verandaen og spiste grillmat og koste oss. Onsdag morgen var det sykehuset kl. 8.00 for blodprøver, og det endte med en blodoverføring før vi fikk dra, men det var vi ganske forberedt på. På kvelden kom også Asle innover, og vi hadde en superkoselig tur på Herbern på Aker Brygge hvor vi spiste, surra og koste oss masse.






















På veien hjem insisterte jeg på at vi måtte gå gjennom Karl Johan og se på livet, og
da endte vi opp med enda en stopp på Saras telt, så deilig og endelig orke litt, ha litt overskudd. Vi var vel ikke hjemme før godt over tolv, så da sov de begge over. På torsdag lå jeg rett ut og sov hele dagen, kanskje litt egenforskyldt….så vi måtte avlyse en avtale den dagen, noe jeg hater. Men men…..kroppen ville bare ikke. Da er det godt å ha mamman sin, når kroppen ikke vil, da kan jeg sutre litt ekstra og ikke la alt gå utover Frode. Og så hjalp hun oss med en del husarbeid. Jeg er fortsatt der hvor jeg i perioder bare gråter så fort jeg ser støvsugeren… Jeg stod opp på torsdag da May-Iren og Sondre kom i seks tiden. Fine middagsgjester å få besøk av, som har med maten :o) I tillegg en haug med viktige sladreblader og nydelige roser. Tusen takk :o) Vi hadde en koselig kveld, alt for lenge siden sist.

I går startet dagen med en kamp for å komme ut av senga. Jeg hadde hatt en litt kjip natt som inneholdt blant annet et par timer på badet.. men vi hadde en lunch-avtale i byen, så kroppen måtte opp og i gang. Frode dro meg opp og fikk meg i dusjen. Vi kom oss til byen og det ble veldig koselig. Senere på ettermiddagen tok vi beslutningen om å dra på hytta, så nå er vi her. Det er så nydelig bare å åpne døra til bilen etter å ha parkert ved hytta å kjenne fjellufta. Det er virkelig vakkert her. Nå begynner det å bli litt høsten her oppe, og det synes jeg vel kanskje har gått litt for fort, er sommeren over alt?

Igjen må jeg takke for alle tilbakemeldingene jeg har fått på forrige blogg. Det varmer så utrolig mye og gir meg håp om at dette skal jeg klare. Jeg har jo så enorm støtte rundt meg. Tusen tusen takk!

Jeg har bestemt meg for å ignorere den beskjeden fra sykehuset vedr. spredningen så langt det er mulig. Leve så normalt som mulig og ikke la de bestemme når en stund er. Jeg har dessuten en følelse at dette ikke er noe nytt, men at jeg har hatt det lenge, det er bare ingen tester som har vist det tidligere. PET-scan er ikke noe som blir tatt så ofte, dessuten med alle de beskjedene jeg har fått der…..så putter jeg denne inn i den haugen.