Jeg er så sliten..........og kroppen er i skikkelig ubalanse. Godt det er kvelden.
Dagen startet med blodprøve på sykehuset rundt ni idag (etter en halv times venting...) så opp i 9. etg. på sykehuset for å få sydd inn parykken min.
Så var det ned på avd. jeg tilhører for å vente på blodprøve resultatene.
Og jeg ventet, og ventet, og ventet...........
Da de endelig fikk svarene som sa at jeg trengte blodoverføring måtte jeg vente på en seng. Nok en time med venting....
Endelig skulle jeg få blod :o)
Så ble jeg koblet til, og første pose gikk inn på smertefrie 1,5 time - så måtte jeg plinge på for å få de til å bytte pose....og jeg ventet og ventet - noe som resulterte i at blodet koagulerte, og det ble bare tull med vappen min. (Nåla hvor jeg får alt inn) for jeg ventet leeenge.
Så ble det allmøte om hva de skulle foreta seg, to sykepleiere som stod og diskuterte, og endte med å spørre meg?? Ja ja...jeg sa meningen min jeg, men ingen av de torde ta en avgjørelse, så de måtte hente noen andre. Så da ventet jeg videre da.
Til slutt ble pose to hengt opp.......men denne gangen tok det 3 timer å få inn samme mengde blod. (inkludert all ventingen når noe ikke funket som det skulle med dryppingen)
Nesten ni timer tok det idag, det kunne ha skjedd på fem.
Men men........ skikkelig klagehumør nå kjenner jeg. Det kjipeste er at jeg kanskje har dratt på meg en nyre-betennelse. Prøver er sendt til dyrking, og jeg har fått antibiotika for sikkerhets skyld. Så jeg får vente til resultatene kommer :o)
Etter sykehuset slappet vi av med et cafebesøk med Marina. Da klarte jeg endelig å roe meg litt. Veldig hyggelig var det :o)
Nå skal jeg ikke vente mer, nå skal jeg legge meg.
Natta!!!!!!!
19. oktober
for 9 år siden
9 kommentarer:
Kjære Ida!
Vondt å lese bloggen din idag.
Det siste du trenger er unødvendig venting å påkjenninger. Det er viktig at du ikke tappes unødig for krefter.
Nyrebetennelse vil vi ikke ha noe av!
Ugh.. Hørtes kjedelig ut. Uansett velger jeg å tro at du står han av, som vi sier her nord. Hang in there! Klem
Gud hvor kjedelig.... Å vente er og forblir det kjedligste av alt!
Hyggelig at du fikk litt tid til cafebesøk etterpå.:)
Ha en fin fin dag kjære deg.c",)
Kjære Ida, du har virkelig all rett til å klage! Jeg blir helt sint og matt når jeg leser det du skriver! Du har da nok bekymringer fra før om de ikke skal påføre deg flere.....Med tanke på alt du gjennomgår både fysisk og psykisk, burde alt gå på skinner, såpass må vi kunne forvente av profesjonelt helsepersonell. Dessverre blir jeg ikke overrasket, det skjer jo gang på gang!! Bit tenna sammen Ida og hold ut, du får prøve å ikke bruke energien din på håpløse sykepleiere;) Klem fra meg til deg <3
Du fantastiska Ida... här redogör du för hela situationen... som en reporter, samtidigt som du ju är patient. Du har verkligen koll!!
Du är enastående!
Och klagehumör ... nej, Ida, du bara berättar för oss hur det är...
Du, den vackraste....
Bamseklem!
Kjære vakre Ida,
Du klager ikke! Du får ut frustrasjon over at helsevesenet ikke alltid fungere helt som det skal. Det burde vært helt unødvendig at du skal ligge og vente og vente, og helt uakseptabelt at du skal tenke på å ta en avgjørelse som fagfolk i utgangspunktet skal.
Jeg håper du får en god helg hjemme med Frode. Kos dere i sammen:-)!
Klem fra Trine
Hei søta. :) Jeg vil bare legge igjen en liten hilsen til deg. Du er skikkelig tøff og et utrolig bra kvinnfolk! :D
Dumme sykehuset som surrer det til, men som du sier selv... Snart er det DIN TUR! :))) Det gleder jeg meg til. Tenk alt det gode du har i vente.
Stor klem.
Kjære Ida.
Nå har jeg fulgt bloggen din en god stund og jeg tenkte at det var på tide å legge igjen en hilsen til deg.
Jeg studerer sykepleien og under en undervisning vi hadde om kreft snakket foreleseren vår om deg. Hun hadde visst fulgt bloggen din en stund hun også, og det fikk meg til å søke opp bloggen din.
Jeg vet ikke riktig hva jeg skal fordi uansett hva jeg sier så gjør det kanskje ikke ting bedre for deg, men jeg ønsker å si at jeg tenker på deg og at jeg håper av mitt hele hjerte at det snart er din tur til å få leve igjen.
Varme klemmer fra Marianne
Visst är det fantastiskt, Ida!
Här skriver Marianne att hon fick höra om dig på en föreläsning....
Nu skickar du Marianne kramar till dig Ida!
Vi blir bara fler och fler runt dig, Ida... fler som både tänker på dig och också ber för dig. Fler som bara längtar efter att du ska få bli frisk och få leva!!!!!
Du gör verkligen intryck och du påverkar starkt! Du är en hjältinna sammen med din hjälte Frode.
Tårar och rädsla, ångest och förtvivlan.... självklart finns allt detta med i ditt liv, Ida.... men du är ändå den oövervinneliga!!!
Bamseklem!!
Legg inn en kommentar