Dagen idag!

Siden sist jeg skrev noe, har det skjedd mye!!

Jeg har rukket å bli kreftfri, planlegge veien tilbake i jobb, få kreft igjen, gifte meg... i det hele tatt.... noen oppturer, og noen nedturer.

For de som ikke helt henger med så ble jeg i oktober erklært kreftfri. Verden smilte og jeg var lykkelig. Endelig skulle jeg snart tilbake til mitt "normale" liv igjen.
Da prøvene også var fine i januar bestemte vi oss for å gifte oss 6. mars. Et år etter jeg fikk diagnosen. Vi skullec feire livet, kjærligheten og at jeg var kreftfri. Men....17. februar ble det en tur på legevakta, noe som igjen fikk ballen til å rulle....og nå er jeg på'n igjen. Inn og ut av sykehuset til tappinger, nye prøver etc etc...Det viser seg nå at jeg aldri har hatt eggstokkreft, men at de har klart å stille feil diagnose hele veien. Grunnen til at jeg ble kreftfri skyldes nok hormonbehandlingen jeg gikk på, som stoppet østrogenproduksjonen i kroppen. Så da kroppen nå kom i gang igjen...og jeg fikk tilbake menstruasjon - blusset også krefcellene. Så den er i hvertfall hormonbetinget...det vet vi...

Nå til torsdag skal jeg ta en MR av livmoren. Så det vi har blitt fortalt nå, etter fire uker med prøver og venting er at; dersom de ser noe på disse bildene - blir det operasjon her i Norge. Finner de ingenting - blir prøver og analyser sendt til USA, og kanskje jeg etter. Så vi får se... Mye venting....

Det verste med ventingen er at legene er så overarbeidet at de ikke klarer å gi oss nok informasjon, og når du plutselig hører at patologen ikke er på jobb en dag - og at saken står stille begynner panikken fort å bre seg. Det har jeg ikke tid til. Jeg trenger å vite at noe skjer....!

Jeg blir jo ikke bedre og bedre for tiden.....

Næring får jeg i meg via OliClinomel (næring-stappe) som jeg får intravenøst. Så i morgen skal jeg inn igjen for å få en ny liter gjennom natten. Tar ca. 15 timer å få i seg "maten". Grunnen til at jeg selv ikke klarer å få i meg næring skyldes problemer i tynntarmen. Ca 20 cm i tarmen som ikke fungere som det skal, så hva som går gjennom...eller kommer opp er litt vanskelig å forutse. Samt at det å spise medfører store smerter. Så da unngår jeg jo mat....

Ellers så var bryllupet vårt fantastisk :o) kommer tilbake til det.
Nå er klokken litt over to... kanskje på tide å stå opp. Susanne kommer en tur på besøk idag, og det trenger jeg. Noen som får tankene over på litt annet.