En lettere influensa

Jeg husker så godt at Pål, sjefen min fikk meg til slutt å dra til legen. Jeg hostet vel så fælt at de ikke orket å ha meg på kontoret. Dette var i begynnelsen av mars.
Den influensaen som jeg flere ganger hadde fått beskjed om at jeg hadde var plutselig ikke influensa, i så fall av et merkelig slag, for jeg fikk umiddelbart time på BSS til røntgen. Der viste det seg at høyre lungehinne var full av væske, og at dette kanskje kunne forklare hvorfor jeg hostet så mye samt måtte sitte å sove.
Innlagt ble jeg også, samme dag. Jeg var så forvirra, hvorfor måtte jeg legges inn, jeg hadde jo bare en lettere influensa?

Jeg ble trillet fra undersøkelses rom til undersøkelsesrom, tok utallige prøver.
Opplevelsene var mange og mange mindre hyggelige.

Den verste opplevelsen kom alikevel den 6.mars, på bursdagen min. Jeg husker jeg satt på rommet "mitt" og ventet på at mamma skulle komme, men en lege kom før henne. Han hadde med seg en perm og begynnte å lese høyt. Husker lite av hva han sa - ordene bare ble til grøt i hodet mitt, for jeg hadde hørt ordet kreft! "Du har høyst sannsynlig kreft, vi leter nå bare etter hovedtumoren". Så gikk han................ Sykepleieren som satt i en stol og ventet på at han skulle bli ferdig så opp på meg og spurte; "vil du ha fiskepudding". Dette er det dummeste spørsmålet jeg noen gang har fått, og vil komme til å få. Jeg hadde nettopp fått høre at jeg skulle dø, også spør noen meg om fiskepudding? Jeg klarte ikke samle tankene, følelsene tok fullstendig overhånd. Jeg ringte mamma, hun svarte ikke. Prøvde pappa, han fikk hetta og begynnte å gråte, høyt i telefonen. Herregud, hva hadde jeg klart å påføre familien min?
Fikk tak i Frode, han skulle komme med en gang. Så ringte jeg Asle, han skulle få tak i mamma for meg, og komme han og. Jeg husker ikke tiden mellom samtalene og tiden som gikk før de var hos meg....

Husker Frode kom, han krøyp opp i senga mi holdt rundt meg og sa at dette klarer vi! Vi skal gifte oss!

Man kan si at det ble en litt annerledes bursdag, men familien var samlet hjemme hos mamma og Asle til taco, med et sterkt håp om at legene tok feil.