Veien

Den som hjelper, får alltid hjelp selv,
og han har og trang til å lære bort det han selv har lært.
Derfor setter han seg ved bålet og forteller om dagens strid.
(Håndbok for lysets krigere)



Hvor denne veien fører - vet jeg ikke, men jeg skal krabbe videre og ta til meg så mye som mulig på veien. En ting har jeg erfart, og det er at livet fort kan endre seg... morgendagen jeg alltid tok for gitt... har jeg nå skjønt kanskje ikke er der.... Vi er faktisk alle dødelige vesener....

I denne bloggen ønsker jeg å dele alt jeg har opplevd...opplever, lært...lærer, følt...føler og erfart...erfarer siden 6.mars - 2009.
Dette er ikke bare datoen for bursdagen min, men og dagen hvor jeg fikk mitt livs store sjokk - jeg fikk min kreftdiagnose.


Bloggen er først og fremst opprettet for at venner og familie som er pårørende til en viss grad kan følge litt med... for det er ikke alltid jeg klarer å svare på alle telefoner, mail og sms som tikker inn (fortsett med det :o) ..) men her skal jeg i hvertfall sørge for at alle får en viss oversikt over hva som skjer...ikke skjer osv.

Meningen var at jeg skulle legge ut bloggen i oktober i fjor....men klarte det ikke helt... så har jeg tenkt masse på det, men jeg har aldri funnet riktig tidspunkt. Nå har jeg vel skjønt at riktig tidpunk kommer ikke :o) så nå bare lanserer jeg den.





Dagene for meg nå, eller uka for meg er; idag, og i morgen. Planlegge så mye lenger er vanskelig, men, Frode og jeg klarte bryllupet vårt 6. mars, og det er jeg overlykkelig for. Det ble en minnerik og magisk dag jeg vil huske for bestandig.





En lege jeg traff på veien sa noe fint; " for hver dag som går, Ida, kommer du en dag nærmere å bli frisk." Så dette prøver jeg å leve etter :o)



Det er først nå, lenge etter jeg fikk diagnosen at jeg klarer å sette meg ned, tenke, skrive og reflektere over hva jeg har vært gjennom, og hva jeg faktisk går gjennom, det er først nå jeg klarer å fordøye litt av det.

Kommet hit jeg er idag, og at jeg faktisk lever fortsatt er takket være god støtte fra nærmeste familie, mamman min, pappa og Asle. Kjære og nære venner, dr. Darling og legene på Montebello (Radiumen), alle de fantastiske sykepleierne, men aller mest Froden min. Du har vært fantastisk, du er fantastisk og jeg elsker deg, gutten min. Tusen takk!

Nå begynner min historie, min vei :o)