onsdag 28. juli 2010

Opp og ned........

Jeg skulle egentlig vært i seng for lengst, og bloggen skulle jeg utsette til i morgen, men jeg har så mange tanker som må ut før jeg klarer å legge meg!!
Dagens PET-scan ble utsatt og utsatt.. En halvtime her og en halvtime der - så da tok undersøkelsen ganske mye lenger tid enn det vi hadde planlagt. Selv fikk jeg en seng hvor jeg skulle ligge helt i ro og gjerne sove, men Frode satt utenfor og ventet...
Planen vår var at vi etter undersøkelsen skulle ta oss en båttur i Oslo-fjorden, men da jeg var ferdig var jeg bokstavelig talt ferdig. Både psykisk, fysisk og hele pakka. I bilen hjem sa jeg vel så og si ingenting, jeg ville bare hjem - spise, drikke og ta pillene mine.
Da vi kom hjem ble det først litt mat og medisiner - så snør og tårer.
En kommentar fra han som utførte PET-scan'en førte til en eksplosjon av tanker i hue mitt. Det han sa var at jeg måtte ligge ekstra stille idag, for de skulle forsøke å ta et bilde av hele kroppen for å se hvor i kroppen det var spredning. Jeg følte meg da som den kreftsvulsten..........som om mine siste dager var kommet.......jeg lå og tenkte på familien min.....og at jeg ikke ville dø fra Froden min..........at jeg kanskje aldri kom tilbake på jobb....alt jeg ikke har rukket å oppleve.....
Det endte med at vi gikk og la oss. Jeg gråt og gråt, men sovnet til slutt med armene til Frode rundt meg.

Da jeg våknet var alt mye bedre. De timene med søvn trengte jeg virkelig.
Så i steden for båttur tok vi trikken opp til Ekeberg med pledd, lesestoff og mat i sekken og satte oss på "Utsikten" og koste oss i mange timer.

Da vi kom hjem var jeg så rastløs at jeg måtte ut igjen, og Frode måtte jo pent bare være med. Sånn er det hver gang før innleggelse - jeg vil oppleve mest mulig dagen før. Så da tok vi trikken til byen og trasket rundt. Jeg var så heldig at jeg fikk den kladden med duebæsj på toppen min.... men men..... vi tenkte en stund på å spise på Aker brygge, men det ble mat fra vårt faste sted - sushi deluxe i gamlebyen.

Ja...dette var dagen idag.
:o)
Nå skal vi legge oss. Humøret er bra igjen og jeg ser frem til å bli ferdig med 4. kur. Men...jeg gleder meg ikke.

14 kommentarer:

Anonym sa...

Ida,kjæreste deg....jeg leser bloggen din og har hjertet i halsen hver gang. Tenker så mye på seg tapre jente. Du har vunnet mitt hjerte. Kjemp med alt du har,det er du verdt,sterke,vakre Ida. Tenker på deg !!

Anonym sa...

Du er steike tøff!!!Hva du gjennomgår!!!Følger med deg daglig,føler med deg!!Dette blir bra til slutt!!

Jane sa...

Du har vunnet hjertet mitt også kjære Ida.Du skal vinne kampen.Gud skal beskytte deg.Sender mange varme klemmer:))

Kristine sa...

Det er fint å lese at du kan "nyte" livet med Frode. Du klarer dette, du har mot og du er tøff, du har familie som står bak deg, og jeg tror også at legene nå følger opp. Alt godt for neste kur.

c";)AT sa...

Hei, Ida! Jeg hadde tenkt til å lime inn noen Lykketroll til deg, men isteden for sender jeg de med mamsen din =o)Ønsker deg all mulig tvi, tvi med 4. kur! Verdens sterkeste Lykketrollklem fra c";)AT

Cecilie sa...

Tårene renner her... Som så mange har sagt før ( meg inkludert ); du er så ufattelig sterk. Jeg beundrer ditt pågangmot.
Masse lykke til med kuren denne gangen, Ida!
Store klemmer fra drammen

Anonym sa...

Masse lykke til med kur nr 4. Sender bøttevis med energi og gode klemmer til deg.:)

Anonym sa...

Ida,
Alt du går igjennom er så utolig urettferdig... Du er ung og burde bekymre deg(hvis vi kan kalle det en bekymring)at Frode ikke legger ned dolokket, over hva dere skal lage til middag, hvem som skal ta klesvasken eller hvem som skal få se favoritprogrammet sitt på Tven.
Du er så sterk så sterk, og jeg vet at dette kommer til å gå bra denne gangen også!

Anonym sa...

Lykkelykke til med kur #4! Klem

Anonym sa...

Tillykke med kur 4 Ida !
Jeg sender det jeg har av krefter og energi til deg og Froden din...Jeg blir ordløs, når jeg leser....
Kosemoseklem :o)

Susanne sa...

Det er så forståelig at du har behov for å gråte, og jeg kan lett skjønne at tankene surrer etter en slik kommentar. Det tror jeg de ville gjort for de fleste av oss om vi hadde vært i din situasjon. Jeg unner deg så langt fra alt dette, Ida! Jeg gleder meg til du blir frisk og vi kan glede oss over alt du ikke har tid til akkurat nå.

Og Ida'n min, du er så til de grader alt annet enn en kreftsvulst! Du er vakre Ida, full av liv og godhet. Stappet av glede og kjærlighet. Fullspekket av fortid, fremtid, opp- og nedturer, men dessverre litt syk i kroppen din akkurat nå, med trykk på AKKURAT NÅ. Jeg kjenner virkelig INGEN som er så levende, så omsorgsfull, så helhjertet fantastisk og med en evne til å se andre i en tid hvor de aller fleste ikke hadde orket å se lenger enn sitt eget øyelokk. Det er alle disse fantastiske egenskapene som jeg tenker bærer deg gjennom alt dette bedritne greiene du må gjennom. Om noen knuser enhver form for sykdom så er det deg! Så kjære Ida'n min; ikke tenk at du må ligge helt stille så de får tatt bilde av all spredningen. Tenk at du må ligge helt stille så de kan få tatt bilder av kreften sånn at de kan ta nye bilder og forbløffes over fremgangen ved neste fotoshoot!

Det er godt å lese at du og Frode fikk en fin tur med pledd og ryggsekk. Skjønner godt at du blir rastløs og ønsker å oppleve så mye som mulig før innleggelsene. Det er jo ikke akkurat stor stas og ståhei på sykehuset. :S

En ting er i alle fall sikkert; du har vunnet mange hjerter, Ida! Det er rett og slett fordi verden har alt for få mennesker med så fantastiske egenskaper, empati, formidlerevne og godhet, at når man først finner en slik blogg skrevet av et slikt menneske kan man ikke annet enn å følge den med forudring, glede, sorg, forventning og en enorm respekt!

Ida; du er bedre enn best, og jeg er enormt glad i deg!

God klem fra Susannen din.

Yvonne i Stockholm sa...

Ja, det är verkligen sant,Ida... du har vunnit mångas hjärtan och du har vunnit mitt!
Jag ställer mig helt bakom det Susanne har skrivit här. Hon har fångat in allt det jag skulle vilja säga till dig.
Du är mera levande än de flesta av oss!
En bamseklem!

Anonym sa...

Masse lykke til med ny kur! Tenkte jeg kunne prøve å hjelpe deg litt på matfronten også :)

Blomkål og brokkolisuppe

Ingredienser:
1/2 blomkål og 1/2 brokkoli
purreløk
fløte
grønnsaksbuljong
mel, salt og pepper

Framgangsmåte:
Kok grønnsakene i 1/2 liter vann i 2minutter. Fisk opp grønnsakene og bruk det samme vannet til å ha grønnsaksbuljongen oppi. Lag en meljevning av ca 2ss hvetemel og vann, hell dette oppi gryta og la det koke i 10 minutter (for å få bort mel-smaken). Legg grønnsakene tilbake i gryta og smak til med fløte, salt og pepper. Kok opp suppa igjen, og den er ferdig :) Jeg synes denen suppa er kjempegod! Dessuten har den mange viktige næringsstoffer, og inneholder jern :) Det går også an å ta litt ekstra smør oppi for å øke kaloriinnholdet :)

Lykke til videre på veien Ida, jeg har fulgt med deg her på bloggen en stund. Jeg krysser alle fingrene jeg har, for at det skal gå bra med deg! :) Du har ståpå- vilje, er sterk, og heldigvis har du mange fantastiske mennesker rundt deg :) Nå håper jeg på at du får gode prøvesvar og at ting fortsetter å gå den rette veien :)

Stor klem fra Pia

Kristine sa...

Selv om denne kommentaren din er vanskelig å lese for alle oss som har fulgt deg lenge, ser jeg mot og styrke i ordene dine. Vi vet at det skal mye mot til å ta denne operasjonen igjen, men vi vet også at du kommer gjennom dette slik du har mestret alt annet som har blit sendt din vei. Du er sterk og du har familien bak deg. Alt godt for neste omgang, vi er alle med deg i tankene.