tirsdag 6. juli 2010

Nå er jeg rett og slett sløv...

Nå er jeg i gang.
cytostatikum er nå på vei inn i meg og jeg begynner å bli bra groggy. Jeg har bedt de pøse på med kvalmestillende denne gangen, orker ikke tanken på å kaste opp så mye igjen.
Det er faktisk lettere å skrive enn å prate nå...tunga vil liksom ikke helt være med :o) går litt tregere alt sammen og gangen er så som så...
Men, sålangt fortsatt våken, men bra sløv....

Det ble forresten den mørke parykken, takk for alle tilbakemeldingene. :o)

8 kommentarer:

Unknown sa...

Den mørke parykken var flott til den! :)
Lykke til videre i behandlingen, krysser fingrene for at du ikke blir like kvalm denne gangen!!
Klem Kari

Anonym sa...

Jeg synes du er flott uten hår også, men støtter deg i valget av den mørke parykken. Den ser utrolig ekte ut, og er veldig kledelig til deg. Lykke til med kuren. Hold ut!

Jane sa...

Hold ut Ida! Du skal klare det! Klem:))

Kvilhaugsjenta sa...

Du har en nydelig hodefasong, så synes du er kjempefin uten, men det har jeg faktisk sagt til deg da jeg traff deg i en Kiwi-butikk en gang, så jeg våget i alle fall å hilse på deg, selv uten hår... ;-) Men den mørke er absolutt kledelig!

Har lest absolutt alle innleggende dine og tenkte på på behandlingen du har fått av "gamle kjente". Kan på én måte forstå at folk ikke helt vet hva de skal si og gjøre når de møter deg. Mange er redd for sykdommen, redd for å si noe galt, kanskje redd for å si noe som støter deg. Skal man spørre hvordan det går, når man ser at du har hatt bedre dager? Skal man kommentere at håret har blitt kort eller skal man ikke nevne det siden du sikkert er meget klar over det selv, osv osv. Du har nå en beundringsverdig måte å forholde deg til både sykdommen og verden forøvrigpå (om man kan si det sånn). Kjenner man deg veldig godt, tror jeg man vet at man kan prate med deg og spørre deg om "alt". Men å behandle deg som luft, Ida, det er rett og slett skammelig!!!

Personlig har NAV fått meg til og nesten rive av meg håret mer enn én gang, så jeg er like begeistret for dem som deg. Jeg sendte inn det samme skjemaet til dem 4 ganger...

Du er flink til å nyte de dagene som er gode og gjøre det beste ut av dem. Jeg bøyer meg i støvet for positiviteten og pågangsmotet ditt!

Lykke til Ida, du er helt rå!

Yvonne från Stockholm sa...

Ida, du ær i mitt hjærta!
Stark och fantastisk, ær du!
Innesluten i Faderskærleken, ær du!
Frode och du, ni har varandra i allt det hær svåra ...och ni ær tillsammans....STARKA!
Klem full med værme!

Tove sa...

Lykke til,Ida!!
Tenker på deg!!

Ludvig, Maren, Turid og Thomas sa...

Stå på Ida! Dette klarer du! Tenker på deg!
Hils Frode!

Turid og Thomas

Yvonne i Stockholm sa...

Nu är jag här igen, Ida!
Vi är tillbaka i Sverige och jag tittar bara in för att säga att du är i mina tankar.
Klem!
Yvonne