Fram og tilbake....

Jeg så fram til to uker "fri" fra sykehuset mellom forrige og neste kur, men vi har vært mer på sykehuset enn hjemme i det siste. Idag og ble planene plutselig snudd helt opp ned. Jeg møtte opp kl 8.00 for å ta bloodprøver og etter et stikk i armen tuslet Frode og jeg opp på avdelingen for å vente på resultatene. Jeg fikk utrolig nok rommet "mitt" mens vi ventet, så sovnet så fort hode rørte puta. En time etterpå kom en lege inn og sa at blodverdiene mine, eller dvs. Hb'n var for høy til å få blod, så det måtte jeg vente med. Da var det jo bare å reise hjem da. Uten noen bedrde forklaring på hvorfor jeg er så veldig slapp for tiden.
Da vi kom hjem satte vi oss litt ute foran leiligheten og jeg prøvde å trøkke ned litt mat....og så ringer telefonen, det er Radiumen..... jeg bare visste det. Vi måtte tilbake. Kaliumnivået mitt var for lavt og jeg trengte en pose med saltvann og kaliumtilskudd. Det tok jo bare 5,5 time tilsammen. Selv sov jeg mesteparten av tiden vi var der....men kjedelig at nok en fridag skulle tilbringes der, men igjen...det er jo bra de følger med.

I morgen er det CT. Det går greit....det verste skjer til torsdag, da får jeg resultatene. Jeg blir helt kvalm når jeg tenker på torsdagen og hva som skal skje.
Til torsdag får jeg vite om kroppen tåler flere kurer, om kuren har hatt noen virkning etc etc... Det eneste jeg ikke ønsker er en prognose. Jeg vil ikke høre igjen at; "Ida, fem år til er vel ikke å forkaste". Jeg orker det bare ikke. Jeg vil ikke innstille meg på et liv med fem år igjen å leve - da er jeg sikker på at det blir slik.
Der er Frode og jeg totalt ulike. Han vil vite alt. Alt av detaljer, gjerne prognose....han må ha noe å putte inn i disse "skuffene" som jeg tror er litt typisk for en revisor. (håper jeg ikke tråkker noen flere på tærne her :o)Vi pratet litt om det...men jeg vet ikke om vi ble enig om hvordan samtalen skal foregå enda.
Jeg vil egentlig bare vite om kuren fungerer, gjør den det - supert :o) Ikke, neivel...da må de trylle fram en ny.
Jeg ser jo at den har fungert. Magen min har blitt betydelig mindre, men så var det spredningen av disse møkkacellene i kroppen min da....
Jeg møtte kirurgen min idag, han syns jeg var blitt veldig veldig tynn..........men hvordan legger man på seg da?
Jeg har så og si ingen mat som frister, magesekken er som en ert og jeg kaster fortsatt litt opp. Noen som har noen gode fete oppskrifter som er gode? :o)

Nei, nå er det natta. Må tildlig opp og på sykehuset i morgen.
Sov godt!