Første dagen hjemme ble ikke helt som planlagt...
Natten var varm. Hormonbehandlingen har virkelig begynt å vise seg med alle sine bivirkninger, så det ble mye slåssing med dyna i natt. Når jeg sier varm mener jeg så varmt at svetten sildrer…. Det er helt forferdelig.
I dag tidlig, midt under sårstellet ringte det på døra. Der lå jeg med magen struttende og Frode med hansker og ellers full bekledning. Først tenkte vi at vi ikke skulle åpne, men fingeren på dørklokka ga seg ikke, så Frode måtte løpe ned å åpne. Der var det blomsterleveranse, og så fine blomster. TUSEN TAKK, Kari og Øystein. Det var superkoselig :o)
Så var det frokost.....
Vi spiste en koselig frokost idag, og jeg var kjempefornøyd med at jeg fikk ned en hel skive med eggerøre. Det er rart hvordan sansene endrer seg når man får cellegift. Luktesansen har blitt overnaturlig god....og smaksansen bare forvirra. Jeg kan ha lyst på noe helt til jeg smaker på det - da har det endret smak. Man må nesten ha vært gjennom det for å forstå det... det er bare merkelig.
Etter frokost skulle jeg opp å fikse meg, for planen var at vi skulle hjem til foreldrene til Frode…da startet moroa. Jeg gikk opp på badet for å fikse håret, tok litt vann i håret og stod igjen med den hårtufsa…. Måtte jo sjekke igjen, jo da, det var løst.
Har hele tiden trodd at det skulle gå veldig greit å miste håret, for det gikk så greit sist, men må innrømme at jeg felte noen tårer.
En halvtime senere var det frokosten som ville opp og ut…
Nå, fem timer senere, etter noen timer i senga og tre knekkebrød føler jeg meg litt mere menneske. Nå håper jeg resten av dagen blir bra.
I unntakstilstandens tid
for 3 år siden
4 kommentarer:
Du er vakker uansett Ida, med eller uten hår. Jeg kan ikke foestille meg åssen opplevelsen er, men det beste er jo at det vokser ut igjen. Jeg lover!
Brødskiver og eggerøre får bare ordne opp som de vil - du er fortsatt helten min :)
Fingret på dörrklockan ville inte ge sig... jag njuter av ditt språk, Ida!
Jag skickar dig en varm kram, som klarar alla avstånd...
Här gör vi oss redo för en picknick vid Taxinge slott och sedan bär det iväg til en studentuppvaktning.
Skönt att cellgiftbehandlingen är i gång och att den ger verkan!
Det är er dag i dag... Frodes och din!
Varma tankar till er!!
Det vakre ved deg er det indre du gir av deg selv Ida. Det er lov det å gråte,det viser din styrke, og frustrasjon og ingen annen vet bedre enn du hvordan dette oppleves.
men, jeg følger med deg i mine tanker og overfører energi og gode tanker til deg og Froden din....
Solklem til dere :))) **
Du er så vakker Ida!Tenker mye på deg. Alt skal går bra!:))
Mange klem.
Legg inn en kommentar