

Sånn...da var 2. kur unnagjort. Vet ikke hva som var verst, tre dager i en slags "koma" eller et døgn med diare og oppkast og være sånn halvbevisst. Natt til i går var rett og slett helt forferdelig, jeg tuller ikke om jeg sier at jeg nok kastet opp femti ganger i løpet av natten. Jeg sovnet på do et par ganger.... Frode hadde en jobb med meg den natten. Det merkelige var da jeg våknet torsdag morgen, igjen var hukommelsen slettet. Alt som har skjedd siden mandagen - borte!! Ikke visste jeg hvilken dag det var, ikke dato og jeg visste heller ikke hvor lenge jeg hadde holdt på denne gangen.
Hukommelsen kom seg når Frode begynnte å fortelle hva som hadde skjedd tidligere i uken, men alt er ikke helt på plass enda.
I går gikk dagen med til å komme seg på beina. Jeg fikk litt fysikals behandling, hadde en kar her som knadde og trykte på triggerpunkter og knuter. Det var vondt, men veldig godt etterpå.
Litt blod fikk jeg - hadde en Hb på 7,6....skjønner ikke helt hvordan jeg klarte å stå på beina. Vanlig så må den være over 11 for at jeg skal føle meg vel, og jeg har tidligere besvimt på rundt 9.... Nå har jeg tatt nye blodprøver idag, og jeg regner med at det blir to poser til.
Ellers så har sykehusoppholdet denne gangen gått veldig veldig bra. Oppfølgingen her er helt overlegen. Kirurgen har vært og sett på såret, overlegen på avdelingen har vært her flere ganger, og nå har de tid til å prate, og ikke minst å lytte. At det skal være så stor forskjell på to avdelinger er sprøtt.
Jeg skulle egentlig vært med til Trondheim denne helgen...bryllup....Jeg skulle endelig få pynte meg, og ikke minst se May-Iren og Sondre (broren til Frode) gifte seg. Frode drar nå snart oppover, men formen min gjør at jeg må holde meg hjemme. Livet er litt urettferdig innimellom. Men, Frode har lovet å holde meg oppdatert. Sende bilde av alt det viktige som kjolen, kaken, festlokalet, gjestene, maten, ja, egentlig det meste. Jeg må jo få en følelse at jeg er litt med :o) Jeg håper i hvertfall de får en fantastisk dag.

