Jeg har fått beskjeden...beskjeden om at det NOK en gang ikke er NOE de kan gjøre. Det de håpet var væske - er cellevev og lar seg ikke fjerne. Så presset oppover i lungene og nedover i buken blir, og jeg vil forbli like stor og tung.
Hvorfor går ALDRI noe min vei?
Poulsen vil at jeg skal starte på en form for cellegift i pilleform, slik at jeg får en lavere dose hver dag. Men også her kan ingenting garanteres - det er 50/50....ettersom de ikke har noen diagnose. Men, jeg har valgt å forsøke, jeg har uansett ikke noe mer å tape nå. Forsøkskanin...
Jeg satser i tillegg på dette ekstremt hardt på alternativ behandling nå. Jeg har startet med lysbehandling nå, og føler at dette gir meg energi.
Så selv om alt ser mørkt ut nå, og jeg leter litt etter det store sorte hullet som jeg kan hoppe ned i, så har jeg mange lyse stunder og.
Helgen var blandt annet super.
Etter at jeg hadde vært på lysbehandling i Drammen dro vi opp på hytta på Blefjell.
På lørdagen kom foreldrene til Frode oppover, og vi gikk tur i skogen og koste oss masse.
Skogturen ble utenom alt av stier - en typisk Frode-tur. Men, jeg har så godt av det.
Og tilbake på Blestua måtte vi slappe av litt. Så da ble det litt kos her og føv vi dro tilbake til hytta.
På søndagen dro vi på sopptur. Dette var første gangen så jeg trampet sikkert forbi en haug med sopp, også oppå. Heldigvis hadde vi med oss to sopp-eksperter - Jon og Cathrine :o) så vi følte oss trygge på hva som havnet i posen.
Jeg kava og gikk, styrken i beina er jo langt i fra på topp, samt at balansen er jo ikke-eksisterende, så jeg måtte stadig ha en hjelpende hånd for å komme meg opp, men det var moro, og deilig å komme seg ut.
Nok en dag med kjedelige tilbakemeldinger. Jeg synes livet er ekstremt urettferdig nå - hvorfor kan ting aldri gå min vei??
Men, Frode og jeg får kjempe videre. Vi har kommet så langt, og lenger skal vi komme. Jeg skal bli frisk. Pokker heller!
19 kommentarer:
Kjære Ida.
Dette var vondt å lese... Vet liksom ikke hva jeg skal si. Jeg kan ikke forestille meg hvordan du har det, men tenker på deg og ber for deg hver dag.
Koselig at du klarer å kose deg med familien på hytta, og komme deg ut i det fri.:))
Stå på Ida vennen. Stor klem....
Hei søte du
Jeg har ikke skrevet noe før, men har fulgt med på bloggen din en god stund, så burde jo lagt igjen en kommentar. Selvom vi ikke kjenner hverandre.
Jeg beundrer mote ditt og styrken din. Du er en sterk person!
Av hele midt hjertet håper jeg at du skal bli frisk! Du og kjæresten din er så utrolig fine sammen! Dere fortjener å få mange, mange fine år sammen.
Du er så utrolig tøff som deler livet ditt med alle. Det er umulig å sette seg inn i din situasjon og hvordan det er å oppleve dette.
Men å lese bloggen din bør være en tankevekker for alle som er friske til å sette pris på det! ikke stresse og mase hele tiden, men nyte livet!
kjære Ida, du må bli bra. Ikke gi opp!!! Det har skjedd forunderlige ting før, snart må det være din tur til å ha litt flaks! Nå må du snart komme først i køen, du fortjener virkelig å ha det bedre.
Du er så modig og sterk inni deg. jeg beundrer deg!
ønsker deg masse lykke til videre i kampen mot kreften!
stor klem fra en Drammensjente
Kjære Ida!
Jeg håper virkelig ting kan gå din vei igjen.Gøy å se at lysbehandling gir deg energi!Ikke gi opp håpet nå!Det er lys i enden av tunnellen!Jeg er kristen og jeg ber for deg hver eneste dag.:))
Sender mange varme klemmer.
Du är den mest fantastiska människa, som jag känner, Ida!
Nu har du slagit världsrekord igen!
Du undrar varför inget går din väg ... och jag förstår verkligen din frustration och din ångest och din fråga... och dina frågor!
Men du är vinnaren i varje match!!!!!
Det är så skönt att se dig och Frode och era föräldrar, när ni drar på tur. Lars-Olof och jag var ju på tur i Etnefjället i somras, tillsammans med Susannes moster och morbror, så jag förstår frihetskänslan.Den är välgörande!
Jag längtar efter den där dagen då du är helt frisk och du springer fram över fjället, tillsammans med din Frode! Ni skrattar och hela världen skrattar tillsammans med er!
Jag är så innerligt glad i dig, Ida!
Bamseklemmen kommer här!
JA! Du SKAL BLI FRISK!!!
Det er rette innstillingen, og det er akkurat det jeg "mater" min kreftsyke mann med hver eneste dag (og meg selv).Har fulgt bloggen din lenge, og nå måtte jeg bare sende en hilsen. Gi ikke opp, og sats på alternativ behandling som du føler hjelper!Livet er sabla urettferdig, det skal jeg gjerne skrive under på! Derfor skal vi ikke la kreften seire! Vi skal vinne over den!!!
Klem
Gode, vakre vennen min!
Vi skal kjempe! Vi skal kjempe til den helvetes kreften er ute av kroppen din!!! Det er ikke så mange andre ord å bruke. Helvete var det eneste som var beskrivende nok... Ikke gi deg, vi har fortsatt en bok å skrive, og noen is å spise!
Glad i deg, jeg!
God klem fra Susanne'n din.
Eg føle verkeleg med deg Ida! Det er trist å lesa at da ikkje går riktig vei, at du blir fortalt at det ikkje er noko meir dei kan gjera. Men eg nekte å tru at da å gje opp og berre godta da som da er, er riktig løysing. Fortsett å kjempa, prøv alt, alt som kan gje deg håpet om da detta skal snu og gå din veg for ein gong skyld. Eg heie massa,masse på deg, og måten du kjempa på, inspirere meg. Ingenting er over, da finnest ALLTID håp!
Tenke på deg og familen, og aldri, aldri gje opp!
Utrolig vond lesing dette snuppa. Det må da snart snu for deg, håper lysbehandlingen og disse pille sammen gjør at du blir bedre. Jeg kryser igjen alt jeg har og det går ikke en dag uten at jeg tenker på deg.
Har forresten meldt meg som blodgiver, og oppfordrer herved flere til å bli med.
Store klemmer fra Drammen
Stå på Ida! Beundrer motet du viser, og at det ikke stopper deg uansett hva legene sier.
Dette klarer du!!!
Mange klemmer :)
Hei!Ikke mange kan sette seg inn i din smerte,sorg,frustrasjon og lengsel,ikke mange har den Styrken & åpenheten du viser oss ukjente. Du deler en kamp med verden,en kamp alle vil du skal vinne. Bare med å vise andre hvem du er så har du allerede vunnet.Klem fra Ninni
Skjønner det er fortvilende, men du er flink å holde motet oppe! Fortsett med det! Sender varme tanker og en Klem til deg! *klem*
Kjære deg,hjerteskjærende å lese din historie!!Med en sånn positiv innstilling og pågangsmot går det meste bra!!Lykke til!
Uff, det var jo ikke slik det skulle være - du skulle jo få det lettere nå! Synes du har en beundringsverdig innstilling og det er positivt at legene fortsetter behandlingen :) Krysser fingrene for at du tåler cellegifttablettene bedre, og at den alternative behandlingen hjelper!
Klem fra oss på Lierskauen :)
Hei,
Prøver å lete etter alternative/eksperimentelle behandlingsformer for deg, håper noe av det jeg har funnet kan hjelpe deg. Mulig du har vært i kontakt med disse tidligere, hvis ikke ville jeg tatt kontakt:
http://www2.uit.no/ikbViewer/page/nyheter/artikkel?p_document_id=163669
http://www2.uit.no/ikbViewer/page/ansatte/organisasjon/hjem?p_dimension_id=92430&p_menu=42374&p_lang=2
http://www2.uit.no/ikbViewer/page/ansatte/organisasjon/artikkel?p_document_id=91261&p_dimension_id=88112&p_menu=28713&p_lang=2
Med mange ønsker om god bedring, ikke gi opp!
Les denne artikkelen også, der det er liv er det håp!
http://alternativkreftbehandling.info/index.php/behandling-
:)
http://www.vitanatural.net/no/artemisinin-super-200-mg-60-vcaps-656.html?osCsid=dfdeb6064cfcd85181592cec6c719375
http://www.cancertherapychina.com/
Hei vakre Ida.
Har lest bloggen din en stund men aldri lagt igjen spor etter meg. Jeg har lest hva legene dine har sagt og gjort tidligere, noe jeg synes har vært mildt sagt skremmende. At de nå fremdeles ikke har kommet et skritt videre enn at de bare plukker ut noe for å se om det funker er trist, men det kan selvsagt fungere og da er det verdt å prøve.
Det er godt å høre at lysterapien gir deg mer energi, ingenting er bedre enn at du får gode opplevelser innimellom alle de forferdelige tunge stundene.
Bildene fra soppturen var flotte, du har en god mann, Ida. Øynene hans viser han er snill. Du ser så vakker ut, kreften kan herje med kroppen din, men du vil aldri miste ditt nydelige ytre, og varme indre.
Jeg skulle så gjerne har gjort noe for at du kunne bli frisk, nå! Det er vondt å se en så ung jente ha det vondt uten å kunne gjøre noe.
Du skriver i innlegget ditt, hvorfor ingenting kan gå din vei. Jeg tror det vil gå din vei, til slutt, bare at du må gå noen forferdelige motbakker, gjennom tornekratt, gå i ulent terreng i mørke, for så å komme til en sti hvor du ser soloppgang. Deretter tror jeg det vil gå helt fint.
Jeg tenker ofte på deg, og krever at kreften trekker seg tilbake du skal bli helt frisk og leve til du blir både gammel og grå.:)
Kjære vakre Ida,
Dette er urettferdig, så fryktelig feil:-(... Men du må ike gi opp, forsøkskanin eller ikke.
Jeg skulle ønske det var noe jeg kunne gjøre. Jeg følger bloggen din hver dag, og ønsker at hver gang det er kommet et nytt innlegg, så er det noe i den positive retningen for deg...
Sender deg mange klemmer.
Ja, sannsynligvis sa det er
Legg inn en kommentar