Ikke helt på topp

Ikke rart at de siste dagene har vært slappe. Tok en tur på sykehuset idag for å sjekke litt blodverdier, og det viste seg at Hb'n var på 8,8 - og da fungerer jeg dårlig.
Syns jeg har kommet meg tregt etter siste kuren, men nå vet jeg hvorfor. Håper jeg.... Øynene har gått i kryss så fort jeg har forsøkt meg på en tekstmelding, skrive på pc'n enda værre, men nå håper jeg det retter seg fort.
Hørte på nyhetene at Norge mangler over 30.000 blodgivere....det er litt. Så derfor oppfordrer jeg alle til å gjøre et forsøk. Hjelp alle oss som trenger litt påfyll av blod!!

I går feiret Frode og jeg 1/2 års bryllupsdag!!!!!!! Og selvsagt på Frognerseteren.
Vi føler jo at vi er en del av den nå. Walter dukket opp og vi fikk levert takkekort og jeg fikk 1. eksemplaret av "1 historie, 8 rom og 80 retter" en bok han har skrevet som kommer ut neste uke. Ble helt rørt jeg.
Greit nok at vi betalte en hel haug for å ha bryllupet vårt der, men det var verdt hver eneste krone, og når han i tillegg husker på oss på den måten - jeg kan jo ikke noe annet enn å bli rørt. I tillegg pekte han ut alle rettene vi spiste i bryllupet, så nå håper jeg bare Frode snart disker opp her :o)

Det er landskamp på TV og Frode sitter med landslagstrøya på seg i sofaen.... han er søt da :o)
Selv har jeg ryddet i pillestyret mitt, og skal nå starte med kveldsdosen som består av 20 piller. Det er kanskje ikke så rart jeg får meg noen doturer gjennom natten.

Det hjalp på energien så fort jeg fikk blod i dag, men føler alikevel at jeg ikke er helt på topp. På Min topp. Langt unna en vanlig topp, men på en topp hvor ikke alt føles som et ork hadde vært ok. Innimellom nå blir jeg bare så trøtt at jeg bare kan legge meg ned å sove med en gang. Samme hvor jeg sitter eller står - så går øya i vinkel og jeg må sove.

Hadde et sterkt møte med en mor på Radiumen idag. Jeg satt og ventet på Frode da jeg kom i prat med en dame. Vi pratet generellt om sykehuset, behandling, denne manglende respekten for leger som jeg heldigvis ikke er alene om å inneha, alternative behandlinger etc.
Hun fortalte om mannen sin som hadde vært kreftsyk.....dette fikk jeg ikke helt til å stemme da jeg har sett henne her med en ung gutt, men det viste seg at nå var det sønnen hennes som var syk. Fy f..... livet er urettferdig. Både mann og sønn..... dette er ikke menneskelig, men - hun virket sterk, og det blir man og når man hele tiden må kjempe for å bli hørt. Men selvsagt og veldig veldig sliten.
Uff, jeg fikk så vondt av henne.

Nå skal jeg til alternativ behandling både i morgen og torsdag. Håper det kan gi meg litt energi og kanskje hjelpe meg litt videre på veien mot å bli frisk :o)