fredag 17. september 2010

Tungt....

Går det virkelig ann å grue seg mer?

Jeg var sikker på at jeg visste alt de ville si - Giercksky og Paoulsen - men der tok jeg feil.

De vet ikke om det går, men de skal sjekke om det kan være noe væske som ligger bak organene som kan tappes - så nå sitter jeg på venterommet for å ta en CT.
Jeg bare håper så inderlig at dette går bra, tenk så deilig å kunne puste lettere, bevege seg lettere og orke mer.

Svaret får jeg allerede mandag eller tirsdag....

Cellegift intravenøst tåler ikke kroppen min mer av, og ettersom den siste kuren ikke ga noen resultater så sa jeg nei til siste kur. Ikke mer gift enn nødvendig.

Jeg satt lenge og pratet med legene alene, og det er ingen hemlighet at de ikke ser lyst på dette. Alt i fra mnd'r... til noen år... avhengig av magen. De klarte alikevel å gjøre en superhåpløs situasjon til fortsatt å være like håpløs - men meg litt roligere.

Da jeg var ferdig med å prate med legene byttet jeg plass med mamma, pappa og Frode. Tenkte det var greit at de fikk stille de spørsmålene de ville uten å tenke på meg.
Etter møte var vi alle bra utladet.
Frode og jeg gikk i hver vår lille verden da vi kom hjem, bra apatiske.. og det ble mange tårer. Froden min hadde et øyeblikk fått det for seg at jeg skulle gi opp om et år? Hvorfor akkurat et år? Uff, den dagen var tøff og vond. Jeg vil så gjerne få kroppen min tilbake og være frisk...

15 kommentarer:

Størstepia sa...

Huff...
Sitter her med tårer i øynene og føler så vannvittig med deg!
Vet liksom ikke helt hva en skal si, det er vanskelig å finne ordene som kan trøste...
DU setter så bra ord på følelsene dine!!
Følger med deg hele tiden, håper du vet at det er mange som tenker på deg her ute!
Ønsker deg lykke lykke til videre!!
Klem fra størstepia

Anonym sa...

Tøffe,tøffe,Ida!!Du har mange år igjen!!Ikke gi opp!!

kari.kraft.borgen sa...

Tenker masse på dere begge to vennen. Håper virkelig de kan tappe ut noe av "skiten" i kroppen din. Glad i deg. Masse klemmer

Yvonne sa...

Klockan är 23.45 och innan jag lägger mig tittar jag in till dig igen, Ida!
Jag lägger mina armar omkring dig och jag lägger min kind intill din kind. Orden stannar här innanför och mina tårar blandas med dina och jag tycker så innerligt mycket om dig.
Ida och Frode! Ni båda har fått en plats i mitt hjärta!

Anonym sa...

Alle de beste ønsker om å bli helt frisk, hilsen en som var med på toningen hos Audun.

Cathrine sa...

Vanskelig å vite hva man skal si/skrive.

Men vit at vi er mange som tenker masse på deg og krysser alt vi har for at ting skal se lysere ut for deg og resten av familien din!

Stå på, Ida! Du må jo bare være en av verdens tøffeste jenter!!

dobbelmamma sa...

jeg griner med dere, håper på et mirakel...

Jane sa...

Kjære Ida!
Det er tungt, jeg skjønner,men Hold ut ! Vi er så mange som heier på deg.Ikke gi opp sterke jenta,jeg så stor med følelse på deg.Og ber mye for deg også.Sender mange varme klemmer.Kjempe glad i deg.:))

Anonym sa...

Håper de får gjort noe med magen din. Krysser alt jeg har for deg. Ikke gi opp Ida! Tenker på deg, og håper du får noen lettere dager framover.

Stor klem...

Anonym sa...

Kjære Ida!
Har vært innom bloggen din og lest innimellom. Sterk lesing, sitter med tårer i øynene.
Du skriver så bra.
Ord blir så fattig for meg når jeg leser det siste du har skrevet.
Dere er i mine tanker......

Trine sa...

Kjære vakre Ida

Ikke gi opp! Jeg tror fortsatt!

Yvonne sa...

I går, söndag, hade vi riksdagsval här i Sverige och det är alltid lika pirrigt, innan man vet det slutgiltiga resultatet, då alla förtidsröster är räknade.
På onsdag får vi veta det.
Mitt i allt det som händer runt omkring mig, i allt vad jag gör och var jag än är, så finns du Ida med i mina tankar, i mina böner och här inne i hjärtat mitt!
Never giving up!

Muffin sa...

Tenker ofte på deg og ber om at du må bli bedre, skjønner at det må være en utrolig vanskelig og utfordrende situasjon å være i. Håper du får oppløftende nyheter snart og at de finner utav ting. Stå på. :)

Sølvi sa...

Veldig trist å lese utviklingen. Det må være tungt, uten at jeg har mulighet til å skjønne hvor tungt eller hvor uvirkelig det er. Du gir i vert fall ikke opp, og det er så beundringsverdig og helt nødvendig! Du er enormt tøff, Ida!

Klemmer fra Sølvi og gjengen - som fremdeles viser frem gården om du skulle få en sjans:)

Kvilhaugsjenta sa...

Hei Ida! uff, ja, har egentlig ikke noe vettugt å si til deg. Satt her og skrev 5-års-dagboken mi, hvor det står et sitat for hver dag. Jeg syntes den for i dag kunne passe til deg, og for oss andre også, dog...:

"Hvor dypt vi enn er falt, så formår allikevel en stråle av håp å løfte oss opp til samme høyde som før".
Blaise Pascal

Ikke mist håpet Ida!