lørdag 25. september 2010

Diagnoseløs forsøkskanin?

Nå ligger jeg i senga på hytta og skriver. Jeg har åpnet vinduene og ser ut over høstens fantastiske farger.

Men, slik var det ikke da vi kom i går, for da snødde det fra alle kanter. Det var hvitt overalt. På trærne, bakken, bilen på taket etc etc. Mamma hadde tent på lys i alle lyktene til vi kom opp, og det var skikkelig julestemning på tunet. :o) Manglet bare litt julemusikk. Gleder meg til jul, den skal feires på hytta i år.

Formen er så som så i dag og jeg holder meg nærme, eller aller helst i senga, men jeg tok meg ut mye i går. Da var det først lys-behandling hos Ronny, en liten lunch på Pigen med min kjære før han ble dratt rundt på en liten, men nødvendig shoppingrunde, så hjem til mamma for en power-nap før vi dro på en visning på et hus i Drammen :o) , og til slutt bursdag til Lea Sofie som fylte 4 år før vi tok turen oppover til hytta.

Uff…jeg må vel kunne si at jeg hadde den tøffeste men mest katastrofale entreen i bursdagen i går. På vei bort til huset hvor de bor ville beina bare ikke være med meg lenger, og plutselig tryna jeg med hue først i asfalten, noe som resulterte i en skikkelig blå kul på kinnet, hull i buksa, litt vondt i magen og en liten hjernerystelse. Jeg har jo bare max flax………!! Så jeg dura rett inn på badet med Frode og Lisa på slep. Lisa ordnet frosne scampi som Frode holdt opp mot kinnet mens jeg selv gjorde et forsøk på å kvitte met med all søla. Det er lenge siden jeg har hatt et sånt tryn. Er det mulig :o)..............

I dag har jeg derfor sovet en hel masse. Nesten ikke orket å se på tv og sliter med å skrive her…men men :o)
Jeg vurderer og kutte ut cellegifttablettene… jeg er redd jeg/vi bruker de som en hvilepute for ikke å lete videre, at vi lar dette være håpet vårt. Jeg føler vel selv at det er 2 % sannsynlighet for at det skal ha en liten virkning på meg… men etter en prat med pappa i dag våknet vel jeg og litt. Jeg må prøve mer – finne noe som kan virke…på meg. De vet jo tross alt fortsatt ikke hvordan kreft jeg har, så alt jeg får i meg – bortsett fra smertestillende- er eksperimentelt. Kanskje…kanskje ikke. Og til nå mest; kanskje ikke! Ellers så har jeg ikke noe å klage på når det gjelder de siste legene jeg fikk tildelt da jeg fikk byttet avdeling. De har virkelig gjort alt for å hjelpe meg og gjøre tilværelsen min lettere. Og ikke bare har jeg blitt tatt godt hånd om, men og Frode. Hver gang jeg skulle ha en lengre kur fikk de ordnet dobbeltrom til oss så Frode kunne være med meg. Aldri har jeg heller møtt noen leger som har vært mer menneskelige… det er bare så synd de ikke har klart å finne ut noe på alle prøvene, heller ikke på prøvene som er sendt til utlandet. Jeg vil så gjerne få vite hva det er – så jeg kunne få en behandling som fungerte. Slippe å lete etter nåla i høystakken………

Jeg fikk flere tips på alternative behandlinger på forrige innlegg. Tusen takk, og gjerne fortsett med det :o)

13 kommentarer:

aase sa...

Skulle bare så veldig gjerne klart å finne opp noe som kunne hjelpe deg Ida!!! Du er bare beintøff og det gjør at dette klarer du!!!!!

Jul på hytta høres bare såååååå koselig ut!!

Husk røde tulipaner til å pynte på kommoden da..hihi!!! Lekkert!!

Stor klem fra Aase

Susanne sa...

Godt Lisa hadde scampi. :P Hva skulle man vel gjort uten? ;)

Sender deg mange gode klemmer herfra og skal hilsen så masse fra Jonah! <3

may-iren sa...

Hei solstrålen:) Offfh det hørtes virkelig ut som et knall og fall derre der, hehee you know how to make an entrance ;) Tenker på deg og dere masse, håper å sees snart, stor klem xx

Linda sa...

Jeg har fulgt bloggen din en ganske god stund nå, men likevel ikke lagt igjen noen ord før nå. Jeg vet ikke helt hvilke ord jeg skal gi ei jeg ikke kjenner som går igjennom noe av det tøffeste noen kan oppleve. Men jeg beundrer deg! Du er beintøff! Og at du har gjort inntrykk på veldig mange er jeg overbevist om. Du fikk bla.a. meg til å melde meg som blodgiver umiddelbart etter innlegget hvor du fortalte at Norge mangler over 30.000 blodgivere.
Jeg både ønsker, håper og tror du går en lysere tid i møte.

Jane sa...

Kjære Ida,
Jeg håper virkelig at det ordner seg for deg.Jeg har en tips til deg:
www.burzynskiclinic.com(Houston-USA)
Stå på Ida!Og ALDRI men ALDRI gi opp håpet!
Sender mange varme klemmer:))

Yvonne sa...

Snö, snö, snö.... redan! Vilken känsla att se allt i vitt! Du bjuder in oss i ditt liv, Ida!
Jag såg ett program på TV från i tisdags, den 22 september. Det heter "Doktor Åsa" och programmet handlade om en man, Fredrik Bagge, som hade svår njurcancer och som inte hade överlevt om han inte hade genomgått en stamcellstransplantation.
http://svt.se/2.107919/dr_asa Fredrik Bagge är god vän till vår dotter Johannas fästman Daniels föräldrar.
Bamseklem till dig! Du är som en virvelvind och jag tycker så mycket om dig, Ida!

Martin Kolsrud sa...

Det går ikke en dag uten at jeg tenker på deg Ida, de siste dagene har jeg grått mer enn jeg har bedt. Håper så inderlig at du skal få den hjelpen du behøver og komme deg gjennom dette. Vår verden trenger personer som deg :)

Yvonne sa...

Helt sant! Vår värld behöver sådana som du, Ida!!!
I dag har jag tänkt på dig, då ni var där uppe i hytta i helgen, med all snö och ljusen tända i lyktorna.... När du beskrev din helg, så fastnade bilden hos mig.
Du ger mig så mycket glädje, Ida! Jag vill att du ska leva, leva, leva och ha det gott tillsammans med din älskade Frode och din fina familj.
Nu måste du få rätt diagnos och rätt behandling!!!!!

Beate Skatvedt sa...

Kjære Ida <3

Tenker på deg hver eneste dag, mange ganger om dagen, og synes virkelig at du er et helt fantastisk nydelig menneske! Jeg venter spent på hvert eneste innlegg.

God klem og varme tanker til deg og dine fra meg <3

Anonym sa...

Kjære Ida!

Jeg vil bare si til deg at jeg følger med på bloggen din, det er dypt gripende å se hva du må gå gjennom. Du er så sterk så sterk, å jeg beundrer deg enormt! Du er et forbilde for mange :) Jeg ønsker deg all glede å lykke i livet!!

En god nordnorsk klæm til dæ! :)

Ida Welde

w sa...

Første gangen jeg er innom hos deg. Fant deg på kreftforeningens sider.

Jeg ber og håper virkelig at det ordner seg for deg. Ikke gi opp!

W

torild.fjeld sa...

Kjære Ida!
Mye kan pakkes inn i angsten og fortvilelsen for de som er rundt deg og vil hjelpe. Om man i hele tatt kan tro at man faktisk hjelper må man iallefall bli møtt i sine behov. Egobaserte uttalelser er det overhode ikke rom for. Du trenger en kjærlig forståelse fra alle de som er rundt deg. Få kjenne kjærligheten strømme fra dem til deg som gir deg den styrken du trenger for å bli frisk.

Å slippe og føle ansvar for samholdet i familien din når det eneste du ønsker er å ha dem samlet rundt deg for å på den måten gi deg muligheten til å bruke kreftene dine på å bli frisk.

Den personen bør bruke alle sine krefter på få deg til å føle deg elsket.Det er alt du trenger nå.
Varme klemmer fra Torild

Sunniva sa...

Idamor. Jeg heier på deg hele tiden, krysser armer og bein og det som er mulig. Er innom bloggen din hver dag, og håper så inderlig at ting snart går din vei!
Kusineklem fra meg