søndag 11. april 2010

Tungt........

Nå er det søndag kveld, og vi er tilbake på rommet "vårt" på sykehuset.
Helgen har vært grei, jeg har ikke orket stort, men det var deilig å være litt hjemme og ikke minst sove i senga vår.

Nå har jeg det rett og slett ikke bra. Jeg har vondt for å puste og magen er vond, og når det gjør vondt -så kommer tankene. I kveld har jeg planlagt begravelsen min, hvor jeg skal dø...alle sånne syke ting. Jeg er redd! Stakkars Froden min som må høre på dette.
Plutselig knekker jeg sammen og gråter, og i neste øyeblikk er alt greit. Opp...og ned...

Ligget i senga i dag og hørt på våren utenfor...akkurat slik jeg gjorde i fjor. Husker jeg tenkte at til neste år, da...da skal vi ut å gå på cafe, gå turer og kose oss, nyte våren og planlegge fremtiden. Nå er vi her igjen, neste år....

Håper virkelig legene kan gi oss noen positive beskjeder i løpet av uken. Vi trenger det nå. Vi trenger å få tilbake litt av det håpet legen tråkket på og knuste forrige uke. Nå har det vært surr siden ............ ja, siden jeg ble syk. Med feil diagnoser, feil behandling, usikkerhet og sommel. Nå trenger jeg noe håndfast. Nå må noe skje!

Ikke mye positivt her i dag.....men, det er ikke like lett å være sterk og tenke positivt hele tiden, noen dager går jeg på tryne.

Men i morgen er det mandag. Ny uke - nye muligheter :o)

5 kommentarer:

Susanne sa...

Det er forståelig at du har tunge dager. Jeg tenker det er viktig at du tillater deg å ha disse dagene også og lytter til dine egne behov. Noen ganger trenger man å slippe sorgen ut, gråte, skrike eller bare søke trøst i noens armen uten å vite helt hva man ønsker i retur. Det er kroppens egen evne til å tåle. Du står midt oppi et helvete ingen burde verken kjenne på eller tåle. Det er klart noen dager er verre enn andre. Like fullt er du tvers gjennom sterk, selv når du føler at ikke er det. Bare det at du tillater deg selv å ha slike dager som dette vitner om en enorm styrke. Mange ville kanskje bare stengt føelsene ute og ikke "stått i de" slik du har gjort i dag. Jeg liker egentlig ikke helt det terapeutiske uttrykket "å stå i smerten". Jeg tror at den som fant på det aldri har kjent på hvor vondt det nettopp er. Like forbasket er det en viss sannhet i det.

Det er godt å vite at du kan dele smerten med Frode. Tenk på hva Martin sa under vielsen om de tå dele smerte. Det er lettere for dere begge å sitte med beina i isvannet når dere har hverandre. Jeg putter beina mine ned i isvannet sammen med dere. Jeg tror nemlig at dersom mange stikker beina ned i vannet vil kroppstemperaturene våre snart varme det opp til levelig temperatur. ;)

Jeg sender deg mange gode tanker, Ida. Jeg er overbevist om at lyden av neste vår vil spille for deg på en god måte. Det er da vi skal sitte på paradis og spise hjemmelaget italiensk kindereggis på union brygge. Begravelsen kan vi planlegge når vi kommer på gamlehjem. Først har vi en hel del annet å fikse.

Glad i deg, Ida!

STOR klem fra Susannen din.

om9a sa...

Tillater meg å slenge meg med på det som Susanne skriver Idamora....... Ikke gi opp..... Gla i dæ....

Smashing Georgious sa...

Ida: Du er et av de tøffeste, vakreste og sterkeste mennesker jeg vet om! Jeg bare kjenner på meg at du kommer til å klare dette!
Som våren og sommeren nå våkner til og nytt liv spirer, så er jeg sikker på at de friske, gode cellene i kroppen din vil også!
De friske vil vinne, nettopp fordi du har den beundringsverdige innstillngen du har, en fantastisk mann, og flotte venner som støtter deg på veien!

Kjempestor klem fra Therese H. fra Akropolis!
Glad i deg!!!

kari.kraft.borgen sa...

Hei vennen!
Flotte ord fra Susanne, jeg henger meg også på og sitter gjerne med beina i isvann med dere!
Stå på Ida!!! Glad i deg!
Klem

Ingjerd sa...

Hei Ida!
Tenker så mye på deg om dagen!
Glad i deg kjære kusine! Stå på!
Stor klem fra Ingjerd