mandag 2. august 2010

Ikke det svaret jeg ønsket meg....

Da var jeg hjemme igjen. Denne runden var igjen preget av mye søvn, masse kvalmestillende og en veldig tung beskjed.
Jeg fikk svar på PET-scan bildene... egentlig ville jeg ikke vite det, men...før eller senere hadde jeg vel ikke hatt noe valg. Det viser seg at denne møkkakreften har spredd seg til 10. ryggvirvel. Det betyr i følge legen at det er uhelbredelig...at jeg aldri kommer til å bli frisk....
Det kan holdes i sjakk en stund ved hjelp av stråling....men hvor lenge en stund er - ville jeg ikke vite. Jeg vil aldri ha noen prognose som skal bestemme når jeg skal dø. Jeg har fått så mange dødsbudskap siste halvannet året - at jeg bare må prøve å overleve dette og. Men en moro beskjed var det ikke. Hadde jo igjen håpet på noen positive tilbakemeldinger......at det nå...nå var min tur.

Jeg skvetter fortsatt hver gang jeg ser meg selv i speilen, blir ikke vant til speilbildet mitt....og hver gang jeg ser i speilen ber jeg til Gud om at det nå er min tur...ber om et mirakel. Jeg vil så gjerne bli frisk...leve et normalt liv som ikke er preget av sykdom.

Idag var jeg hos en akupunktør. Fikk nåler i ørene, panna, hendene og føttene. Det hjelper faktisk. Etter timen idag har jeg ikke kastet opp og energien er mye bedre.



Nå sitter vi hjemme i stua, Frode ser på kamp og enga leder 6-1...han gråter nesten av glede. Hopper rundt i stua og brøler. Jeg skjønner det bare ikke :o) Men, da er han superblid etterpå i hvertfall. :o)
Jeg skal begynne på pillestyret....må starte nå og fordele det fram til jeg skal legge meg. 16 piller....så tar sin tid og mye vann.

Så avslutter dagens blogg.

Tusen takk for alle tilbakemeldingene jeg får på bloggene. Gråter så snør og tårer renner hver eneste gang jeg leser gjennom de. :)

32 kommentarer:

Anonym sa...

Kjære lille deg... Tårere og snør renner her også. Hvor vakker du er, og hvor urettferdig dette livet er mange ganger. FAEN...(unnskyld spåket) hvorfor kan ikke den kreften bare se å komme seg vekk, og bort!!!! Men Ida, du gir ikke opp. Vi alle vet du vil kjempe videre... Vi heier deg fram.:)) Og det er flott å høre at du kommer deg raskere i form etter kurene.:)

Du er i tankene mine hver dag.
STOOOOOOR KLEM.

Størstepia sa...

Huff, for en fæl beskjed å få!!!
Klarer ikke sette meg inn i hvordan det er, men jeg føler utrolig mye med deg!
Syns du er så flink til å beskrive følelsene dine, hvordan du har det og hvordan det er å leve med kreft!
Du er virkelig et forbilde for oss andre, særlig vi uten sykdom, som tar livet og hverdagen for gitt...

Leser bloggen din fast, men har ikke skrevet så mange kommentarer, er liksom vanskelig å vite hva en skal skrive.
Håper det hjelper at mange her ute i bloggverdnen tenker på deg og føler med deg - selvom vi ikke kjenner deg!

Lykke til videre, jeg heier på deg og krysser fingrene for deg!!!!

Klem fra størstepia

Anonym sa...

Jeg håper av hele mitt hjerte at kommer gjennom dette

Anonym sa...

Kjære Ida!
Du er den tøffeste jenta i hele verden, dette skal gå bra!!!
Takk for at du deler opplevelser, tanker og følelser med oss.
Du har fått meg til å tenke annerledes på ting her i livet å ikke ta alt forgitt!
Du har en fantastisk måte å formidle ditt budskap på.
Aldri har et menneske jeg ikke har møtt, rørt mitt hjerte slik som du...
Nå sender jeg over alle lykkeønskninger i hele verden!!!!
LYKKE TIL VIDERE;)

Britt sa...

Kjære Ida!
Jeg har fulgt med på bloggen din en stund. Kom inn på den via Maren-Sofies blogg. Det er ubeskrivelig vondt å lese om dere unge menneskene som får kreft og alt det dere må gjennom. Broren min fikk kreft da han var 18 år, men selv om vi ikke fikk mye håp, ble han faktisk frisk. Vet hva det vil si å være pårørende, og det er leit å se alt dere må gjennom i disse kurene.
Selv om du har mennesker som er glad i rundt deg, er det nok en kamp du må kjempe selv med smerter og tanker. Jeg håper det skjer et under, og ønsker deg lykke til med videre behandling!
Vennlig hilsen Britt

Anonym sa...

Kjære,lille,Ida!!Du er knallsøt på bildet!!Og ikke minst,-knalltøff!!
Tung beskjed å få,men du har rette innstillinga!!Man trenger ikke å vite alt!!
Ønsker deg all mulig lykke fremover!

Trine sa...

Kjære vakre Ida,

Jeg har gått og håpet på at du skulle legge inn en ny beskjed, at du igjen har fått nyte helgen med Frode og familien, at du har følt deg som et menneske...

Dette er så utrolig urettferdig, kjenner tårene mine renner ustoppelig...
Men du må ikke gi opp Ida. Kanskje er det du som får beskjeden neste gang, at det er din tur, til å bli bedre.

Jeg håper Frode er der til å holde godt rundt deg i natt...

Jeg sender deg mange varme klemmer.

-Trine

Anonym sa...

Skulle så gjerne ha gjort noe for deg, man blir så liten og maktesløs i en slik situasjon!!!
Jævlig urettferdig....
Men det er viktig å ikke gi opp, å det vet jeg du ikke gjør!!!! For du er et fantastisk menneske Ida!!!
Sender over over masse gode vibber....

Anonym sa...

Vi heier på deg vakker!!!!!!!
STÅ PÅ!!!!

Anne og Ole fra Drammen

Anonym sa...

Svarte. Det var ikke denne meldingen jeg hadde lyst til å lese.. Uansett må jeg si du er steintøff! Må koste litt å åpne seg slik for verden i denne bloggen? Er samtidig kanskje litt terapi i det også? Da jeg selv var kreftsyk gikk det i sms/msn og enormt mye te-drikking med noen få gode venner. Var min måte å få utløp for tanker og frustrasjoner.

Jeg har fulgt med på blogger og bøker skrevet av folk på min egen alder siden jeg fikk diagnostisert kreft selv. Er hjerteskjærende å lese hva folk går igjennom. Samtidig gir det meg veldig mye. Jeg tror ikke folk som ikke har hatt kreft selv eller har opplevd kreft i nær familie kan forstå hva dette dreier seg om.

Ingen vet heldigvis hva morgendagen bringer. Å komme med noen enkle råd skal jeg ikke gjøre. Gjør det du klarer og har lyst til! Du taper ikke kampen mot kreften - kreften kommer aldri til å kunne klare å stjele din identitet - den du er. Du har kjempet og nytt livet tross de utfordringer livet har gitt deg, og det står det respekt av!

Ønsker deg masse lykke til!

Klem

Kjerstis løse tråder sa...

Jeg har fulgt bloggen din en stund etter at jeg meldte meg inn i facebookgruppa di. Du er igjennom så tøffe tak, og møter verden på en sjelden måte. Jeg ble helt knekt da jeg leste om folk som ikke hilste på deg i hjembyen din, på ukloke uttalelser fra folk i helsevesenet, og så beskjeden du nå har fått. Jeg vil bare så gjerne si at jeg blir helt ydmyk over hvor modig du er, hvor ærlig du er på følelser, og hvor mange som kan lære ved å lese bloggen din. Du gir masse av deg selv i bloggen din, og jeg er sikker på at det er veldig mange som tenker på deg her ute i verden fordi du byr så generøst på deg selv! Og husk at du har rett til å beskytte deg mot beskjeder du ikke vil ha, du har rett til å kjempe den kampen du vil. Jeg mener det er en menneskerett å ha håp, og det kan ingen ta fra deg. God bedring, Ida!!

Sara Hafiz sa...

Du er verdens tøffeste Ida,såklart det skal skje et mirakel for deg..

Vakrere menneske både inn- og utvendig skal man lete lenge etter. Og Frode må minst være like tøff som deg..

Masse god bedring fremover..

Kos og klem Sara,Drammen

dobbelmamma sa...

Nå fikk jeg en stor stor klump i magen og kjente hjertet sank i meg. Dette var tunge nyheter.
Hvordan må det ikke da føles for deg.....
Dette må være så tøft, knalltøft. Kan ikke forestille meg hvordan du har det, men jeg tenker ofte på deg, selv om jeg ikke kjener deg.
Så godt at du har Frode.
Klem fra meg

Cathrine sa...

Jeg er overimponert over din evne til å formidle tanker og følelser rundt det helvete du befinner deg i! Tenker masse på deg og hele familien din.

Cecilie sa...

Snør og tårer renner hver gang jeg leser innlegg fra deg, både de som er positive og de som ikke er fult så positive ( som dette )
*stoooooor klem* det må ha vært utrolig tungt å få den beskjeden.
Og for å ha sagt det, du er fortsatt like søt som du alltid har vært. :)

Store klemmer fra meg i Drammen.

Yvonne i Stockholm sa...

Ingen vet när man ska dö och ingen bestämmer över det!!!
Du lever, Ida och du är mera levande än de flesta av oss!!! Du är stark och du beskriver på ditt eget fantastiska sätt hur det är att vara människa i det tyngsta man kan vara med om. Oavsett vad bilder och diagnoser säger, så lever du... och alla runt dig vill att du ska leva, Ida!
Även när vi ber till Gud och inte själva vågar tro eller hoppas, då är Han lika nära oss i alla fall. Han bryr sig inte om att mäta vår tro. Han bara älskar oss.....
Där... i den kärleksfamnen får vi vila, Ida... du och jag och alla som vill. Den famnen är alltid öppen för oss!
Jag vill att du ska leva!!!!!!!

Anonym sa...

Hei igjen, kjære Ida.
tenker masse på deg, kikker innom bloggen ofte. mitt hjerte og mine tanker er hos deg. må du få all mulig styrke og kraft til å kjempe videre. synes dette er forferdelig trist, men ikke gi opp, Ida. et mirakel KAN skje. det er derfor det heter mirakel,vet du...
mange hilsener og stooooooor klem fra Tove

Anonym sa...

Kan ikke engang forestille meg hvordan du har det om dagen Ida.
Men du er steintøff, og dette skal gå bra!!!!!
STÅ PÅ!!!!!

Cathrine fra Drammen

Jane sa...

Kjære Ida,Det var en tung beskjed å få, men stå på vakre jenta.Vi er så mange som heier på deg! Mange varme klemmer :))

Kristine sa...

Vi i bloggefamilien din er med deg hele veien. Dette skal gå bra, vi gir ikke opp og mirakler skjer hver dag. Du er så vakker på bildet og det er godt å se deg smile. Ta vare på deg selv og den gode mannen din.

Cathrine sa...

Dette var kraftig kost, Ida. Jeg synes Anonym et stykke over her sa det så fint:

"Du taper ikke kampen mot kreften - kreften kommer aldri til å kunne klare å stjele din identitet - den du er. Du har kjempet og nytt livet tross de utfordringer livet har gitt deg, og det står det respekt av!"

Klem til deg, Frode og hele familien fra oss på Lierskauen

Aina sa...

da du sa
jeg ville
klart meg fint uten deg

ristet jeg
på hodet
og sa forsiktig

om du hadde
gått bort
ville bare rammen
av hjertet mitt
vært igjen

da klemte du meg
og hang smilende
bilder
rundt halsen min

(lånt fra nettet, men passet så fint)

<3

Frk Lipgloss sa...

Så fin du va på bilde, kjæmpe skjønn!
Sende dæ mang varme&goe tanka! <3

Yvonne i Stockholm sa...

En famn full med kärlek.
En famn full med värme.
En famn full med all kraft..
kärlekskraft.
Det vill jag ge dig, Ida!

Styrka att orka.
Styrka att vilja.
Styrka att leva,
leva ditt liv.
Allt det önskar jag dig, Ida!

Trygghet i de svarta dagarna,
trygghet i glädjen,
trygghet i nuet och trygghet i framtiden,
det önskar jag dig, Ida!

Du är Ida, och du är stark.
Du är Ida och du är en segrare!
Du är nära dig själv.
Och du är nära oss...
mycket nära.

En klem till dig... en bamseklem!

Anonym sa...

Huff, da! Hva skal man si? Hvis jeg styrte over miraklene, hadde jeg gitt ett til deg med det samme. Lykke til!

Martin Kolsrud sa...

Kjære Ida!
Nå ble jeg lei meg. Hadde håp og tro om at Pet Scan skulle gi et annet resultat.
Jeg er glad for at du ikke gir opp. Jeg tror ikke at undrenes tid er forbi. Kall det gjerne naivt, men jeg for min del velger å beholde håpet.

Anonym sa...

Kjære Ida:-)
Jeg heier på deg og Froden din:-) Bli frisk:-) Sender mange varme tanker og klemmer din vei :-)
Mist aldri håpet,kjære Ida:-)
Stor klem fra Janne Palmgren

Anonym sa...

Dette var triste nyheter, men det er bra du ikke gir opp! For hvor mange ganger har det ikke vist seg før at legene tar feil? Vil til slutt bare si at jeg syntes du er vakker, du har et utrolig pent ansikt og et nydelig smil :-) Ønsker deg alt godt og sender positive tanker i din retning.

Anonym sa...

Hei Ida!
Er innom å sjekker bloggen din flere ganger om dagen.....Håper, håper og håper!!!
Sender mange varme tanker og satser på at det snart vil skje et mirakel!!!

GO IDA, GO IDA!!
;)

Kvilhaugsjenta sa...

Uff, hva skal man si Ida, man blir så tom for ord... Man blir sittende så maktesløs på utsiden uten mulighet for å gjøre så fryktelig mye, uten å "bare" sende deg noen ord. Skulle så gjerne gjort noe for deg, men aner ikke hva...

Leste de andre kommentarene du har fått her, og de skrev mesteparten av det jeg hadde tenkt til å si, så innlegget her blir nok kortere enn først tenkt.

Jeg bøyer meg i støvet for din positivitet og ditt pågangsmot, tross dårlige odds. Leger har tatt feil før, og de kan gjøre det igjen, men "forstår" (så langt jeg klarer) frykten din og forstår at du er både oppgitt og lei, ikke minst redd. Jeg deler din bønn foran speilet med deg, at nå må det da være din tur, at du skal få oppleve et mirakel.

Jeg fant et sted i Bibelen og jeg håper du ikke finner det støtende at jeg refererer fra et vers der.

Jeremia 29.11:
"For Jeg vet hvilke tanker Jeg tenker om deg, sier Herren, tanker til fred og ikke til noe ondt. Jeg vil gi deg framtid og håp".

I meg selv er jeg så liten og føler meg helt maktesløs når jeg leser alt det du skriver, men om noen av mine ord kan gi deg noe positivt, ville jeg vært takknemlig for det. Jeg håper og ber om at du skal få oppleve en dyp og indre fred oppi alt dette som må være grusomt vondt, og at du skal oppleve at foran deg er det framtid og håp.

Uff, dette ble kanskje klønete skrevet, men det var visst det beste jeg klarte akkurat nå. Ha en så god natt som mulig Ida.

Anonym sa...

Hei Ida,

Lenge siden vi har hørt noe fra deg. Vi håper alle på positive nyheter fra deg og at formkurven din bare går oppover.
Mange varme klemmer fra Sol

Linda sa...

Må si det er en rørende blogg du skriver.. Er innom her titt og ofte og leser:) Det er helt utrolig å se hvor fantastisk STERK du er Ida! Ikke nok med det, men du er slående vakker og har et glimt i øyet man ikke kan se bort ifra! Stå på i den harde kampen!! Dette klarer du!

Varme tanker sendes til deg:)