MR var vondt. Rett og slett vondt. Ligge stille i 50 min på en hard benk mens kontrastveæsken spyles inn i kroppen kombinert med høye lyder og et tungt dekke over magen... Fikk spørsmål om jeg trengte noen smertestillende før jeg gikk ned, men neida....jeg hadde jo ikke vondt da. Etter ti minutter angret jeg stort.
Men, nok syting. Nå ligger Frode og jeg på rommet vårt, jeg koblet til OliClinomel'n min og Frode med fjernkontrollen. Er det noe fint å se på i kveld da?? Blir mange timer foran TV'n her, men helt greit når kroppen er tom og det eneste man orker er å kope.
Nå venter vi videre på svar. Vet ikke hva jeg helst ønsker...at de skal finne noe på dagens MR, eller at de må sende alt til USA og jeg må vente noen uker til.Hvilken kreft-diagnose "ønsker" jeg "helst"?? Ønsker jeg livmor-kreft?? Eller en type sarkom?? Eller bare noe enda mer sjeldent?Best hadde det vært om det hadde stemt fra starten, med den første diagnosen; influensa!Kanskje svar i morgen...kanskje til mandag...eller kanskje senere...
I unntakstilstandens tid
for 3 år siden
1 kommentar:
Kjempefin blogg du har laget, Ida. Du er utrolig flink til å skrive og sette ord på ting, selv om det gjør meg veldig vondt å lese om alt du går gjennom. Du er så sterk !! Vi alle krysser fingrene for testene som ventes .. Stor varm bamseklem
Legg inn en kommentar