Første kur er innabords!

For en dag.... dette er en sånn dag som bare kan strykes fra kallenderen.

Da jeg våknet i dag føltes det som om jeg allerede hadde tatt meg et par tre runder i tørketrommelen, men jeg ble enig med sykepleiern om å starte kuren, for å få det overstått. Etter å ha målt blodtrykket mitt ble det bestemt at jeg trengte mer væske. . . Blodtrykket var på 88 over 49 med en puls vi ikke snakker høyt om. Egentlig godt jobba...for jeg har jo bare en lunge som funker som den skal, så den jobber jo j.... hardt.... men men, jeg fikk ikke med meg hva som skjedde videre, for jeg sovna. Så kom etterhvert pappa og fikk satt meg på beina, og da steg formen litt.

Da kuren startet satt det to sykepleiere og overvåket meg hele veien. Kuren er visstnok så pass tøff, og veldig mange får allergiske reaksjoner av den, og ettersom jeg reagerer på alt de putter i meg (får allergimedesin for å tåle morfinen), tok de ingen sjangser. Så det er jo bra. Men, hadde de hyggelig vi, selv om jeg svettet et par liter så fikk vi skravla og røra litt, og jeg fikk vist fram bildene fra bryllupet. Sukk!

Etter kuren kollapset jeg, igjen.... og har ligget rett ut uten å orke noe fram til nå. Helt tom. Følelsen av å være så tom er ubeskrivelig....

Nå har Frode fikset mat....som er et prosjekt her. Ingenting var bestillt til meg, så da er det jo håpløst. Fikk spørsmål om jeg ville ha lakse kaksi/maksi.... men siden jeg aldri hadde hørt om det før, takket jeg høffelig nei :o) Men de klarte tilslutt å trylle fram litt suppe, og så kom mamma og Asle innover med en blender og frukt, så nå sitter vi og slurper i oss litt smoothie som Frode mekka i hop.

Når jeg tenker meg om så har ikke dagen bare vært helt dum.

Nå er jeg jo endelig i gang med behandling, og Frode og jeg koser oss masse selv om jeg er syk og vi er mye inne for tiden. Familie har vært på besøk idag, og hyggelige sykepleiere er og med på å gjøre dagen enklere. Egentlig ikke en så aller verst dag,. :o)