Ute og koser oss

Dagen idag startet litt dårlig, men etter en times søvn etter frokost var jeg litt mer på nett.

Dagens store mål var å klippe håret, og igjen var det Froden min som fikk den krem-jobben. Stakkars gutten min, han må virkelig gjøre mye rart for meg nå. Men, kort ble det. Jeg syns det gikk lettere sist, for jeg hadde nok ikke regnet med at jeg måtte gjøre det enda en gang.... men men....... sånn er livet innimellom....urettferdig!

Litt senere på dagen kom vi oss ut en tur, og vi gikk likegodt og spiste lunch. Det er andre dagen - så langt - at jeg ikke har stått med hue ned i .... ja.... så håper også at dagens mat holder seg i magen.

Tydelig at dagens måltid ble litt i det meste laget, for etter at jeg kom hjem har jeg ligget på sofaen og vært skikkelig uggen og med en vill halsbrann. Sendte nettopp Frode på butikken etter saftis. Det hjelper helt sikkert :o)

I morgen er det sykehus og kur nr. 2..... kan ikke si jeg gleder meg, men det må jo bare gå bedre enn sist.

Ønsker alle en super uke!

Der løsnet håret.......

Første dagen hjemme ble ikke helt som planlagt...

Natten var varm. Hormonbehandlingen har virkelig begynt å vise seg med alle sine bivirkninger, så det ble mye slåssing med dyna i natt. Når jeg sier varm mener jeg så varmt at svetten sildrer…. Det er helt forferdelig.

I dag tidlig, midt under sårstellet ringte det på døra. Der lå jeg med magen struttende og Frode med hansker og ellers full bekledning. Først tenkte vi at vi ikke skulle åpne, men fingeren på dørklokka ga seg ikke, så Frode måtte løpe ned å åpne. Der var det blomsterleveranse, og så fine blomster. TUSEN TAKK, Kari og Øystein. Det var superkoselig :o)
Så var det frokost.....
Vi spiste en koselig frokost idag, og jeg var kjempefornøyd med at jeg fikk ned en hel skive med eggerøre. Det er rart hvordan sansene endrer seg når man får cellegift. Luktesansen har blitt overnaturlig god....og smaksansen bare forvirra. Jeg kan ha lyst på noe helt til jeg smaker på det - da har det endret smak. Man må nesten ha vært gjennom det for å forstå det... det er bare merkelig.
Etter frokost skulle jeg opp å fikse meg, for planen var at vi skulle hjem til foreldrene til Frode…da startet moroa. Jeg gikk opp på badet for å fikse håret, tok litt vann i håret og stod igjen med den hårtufsa…. Måtte jo sjekke igjen, jo da, det var løst.
Har hele tiden trodd at det skulle gå veldig greit å miste håret, for det gikk så greit sist, men må innrømme at jeg felte noen tårer.
En halvtime senere var det frokosten som ville opp og ut…

Nå, fem timer senere, etter noen timer i senga og tre knekkebrød føler jeg meg litt mere menneske. Nå håper jeg resten av dagen blir bra.

Hjemme ! ! !

Ca kl 12.oo idag dro vi fra sykehuset. Frode pakket og ordnet alt, jeg lå på senga og så på. Tre turer måtte han gå - jeg var med på den siste - før vi hadde pakket oss ut av rommet. Kanskje får vi samme rommet til mandag. . . . håper det, for da vet jeg at Frode kan være der.
Både i går kveld og i dag tidlig var det Frode som sto for sårstellet av magen, munnbind, hårnett og hansker...han er så fin atte.
Regner meg det skal gå veldig veldig bra hjemme og.

Det første jeg gjorde da jeg kom hjem var å stupe i sengs. Hmmmmmmmm........... så herligdeiligubeskrivelig godt. Lå i 3,5 time og sov. Sov uten og ble vekket... Slå den a??? :o)
Nå har vi spist en sen lunch, og om ca fem min kommer min supergravide venninde Susanne på besøk.

Deilig å være hjemme :o)

Litt alene.... :o)

Såret på magen blir bedre, og i dag er det tatt i bruk en ny bandasje - med sølv -som skal suge opp betennelsen og fjerne bakteriene bedre. Etter dagens by-tyr med pappa ble det byttet på for 2. gang idag, og det må nok byttes på til kvelden og. Da er det Frode som får gjennomgå dersom han ikke er tilbake. Han er og sykler i kveld, passer meg bra da jeg hadde behov for å være litt alene i kveld. Selv på sykehuset trenger man innimellom litt ro. Jeg fikk vite idag at jeg i hvertfall må være her til torsdag pga. antibiotikanen jeg får intravenøst. Det blir ikke mange dager hjemme hos meg selv... men, får nyte de jeg får. :o) Mandagen etter er det tilbake for 2. kur. Jeg prøver å gjøre alt jeg kan for å framskynde neste kur for å klare å være med i bryllupet til May-Iren og Sondre (broren til Frode). De gifter seg 19. juni i Trondheim........ vet at det ser litt mørkt ut, men må prøve. Jeg må som vanlig ta en dag av gangen......
Meningen er at jeg skal ta 2. kur til onsdagen, dvs. den 16. og aller helst ville jeg ha framskyndet kuren til lørdagen før....men, det tror jeg blir vanskelig. Mandagen virket som om kunne gå. Vi får se.

Idag var jeg på bytur med pappa. Selv om det er superdeprimerende å gå i butikker fikk jeg byttet en topp og kjøpt meg en jakke. Det er så lite moro å gå rundt i butikker som bare flommer over av lekre sommerklær jeg har lyst på, men ingenting som passer til denne lille elefanten som er min egen kropp. I tillegg får jeg rett og slett litt panikk av å gå inn i en butikke med mange mennesker, høy musikk og lyd på speeker'n..... da er det bare å finne nærmeste utgang. Men, vi klarte det vi skulle til slutt.

:o)

Nå sitter jeg her på sykehuset og blogger - helt alene på rommet "mitt" :o) prøvde å få meg litt mat....og det er like enkelt som alltid. Aspargessuppa jeg hadde ønsket meg til kvelds, hadde blitt til en slags champignonsuppe... den putter jeg bare ikke i munn..... grøssoggru........ jaja, fikk litt salat. Så overlever kvelden. Prøver å komme meg unna OliClinimelen hver natt.

I kveld er det frustrerte fruer :o) Gleder meg :o)

Natti natti!

Sol og Sommer

Nettene her er pyton...... blir vekt hele tiden. Så er det OliClinomel, så antibiotika, så saltvann, så ned-kobling....så oppkobling....etc etc..... Jeg gleder meg til en natt hjemme i senga mi - sammenhengende. Men men....de er utrolig flinke her da, og gjør alt de kan - så jeg har ingen rett til å klage. Jeg er bare så trøtt.......

I natt våknet jeg en plutselig av at Frode stod over meg og vasket meg meg klut. Svetten piplet av meg.... ekkelt, men veldig koselig at Froden min er så oppmerksom og steller meg. Senere samme natt våknet jeg av at jeg frøys - da var alt vått. Jeg svetter så mye enkelte netter at sengetøy og alt må skiftes.
Frode var litt bekymret i kveld....natt.... og det er tøft. Jeg skjønner jo at dette berører han og, men det er så vondt når han blir usikker. Når han får tårer i øynene og forteller meg at han er redd for utfallet av dette. Jeg klarer ikke gjøre noe annet enn å holde rundt han å forsikre han om at jeg kommer til å gjøre alt jeg kan for å bli bra. Alt!

I går på dagen hadde vi familiedag på Aker Brygge (bilder kommer). Frode, Solveig, Oddvar, Mamma, pappa, Asle og jeg klarte alle og møtes på Aker Brygge hvor vi spiste lunch og koste oss. Deilig å komme litt ut å se mennesker, sitte ute på restaurant å spise litt annet enn sykehusmat.

Vi har fått endret tidspunkt for antibiotikaen - så den får jeg nå kl 10.00 slik at jeg kan stikke av fra sykehuset kl. 12.00 og være borte i fire timer. Det gjorde vi også idag.

Idag har jeg hatt det superkoselig med Lisa og Chrisitian og Lea Sofie, samt Marina og Froden min i Frogner Parken. Fantastisk at dere klarer å hive dere rundt på så kort varsel :o) Der grillet vi, koste oss i sola og spillte litt ball. Jeg fikk kjørt meg, ja..... da jeg kom tilbake til sykehuset sovnet jeg og sov i tre timer. Men det var verdt det. (bilder kommer)

Nå er det snart natt her på Montebello...... jeg får fortsatt masse intravenøst - herlige coktailer som skal gjøre blodverdier, nøytrofiler og elektrolytter (noe slikt) der hvor de skal være.

Natti natti :o) !!

Isolasjon står det på døra "mi".......

Helgens hyttetur ble idag byttet ut til isolasjon på Montebello.... Ikke akkurat det vi hadde planlagt - så vi er litt skuffet.
Men...hva får vi gjort. Vi må jo som Frode sier prøve å se det positive i det, at det ble oppdaget så tidlig, at vi ligger litt i forkant og at det fortsatt er ting vi kan finne på enn bare sitte her å sture.

Jeg har fått gule stafylokokker i operasjonssåret på magen, jeg har så og si ingen hvite blodlegmer i blodet og lavt nivå av elektrolytter.
Så nå ligger jeg her og får antibiotika - og har plutselig blitt kjempesyk uten at jeg selv føler meg så syk.... men, greit det er den veien. Det ville tidsnok snu........... immunforsvaret mitt er lavt nå - så nå må det sprites og vaskes. Ikke får vi hente oss mat selv, ikke være i fellesstuen, skal vi ut - må vi rett til venstre og ut døra.

Nå skjedde det mye her - fort..... !

Nå blir dagene finere og finere :o)

Dagene blir finere og finere. Formkurven krabber oppover og jeg kan nok snart begynne å tenke på å være litt hjemme - før neste kur...
I forigårs fikk jeg blod, og hver natt får jeg OliClinomel. Her er det Frode som er streng, så lenge jeg ikke spiser mer selv SKAL jeg ha i meg dette. Kanskje greit at han er så hard på dette punktet.
Når jeg ser meg selv i speilet nå ser jeg bare en stooor mage, men i virkeligheten er jeg visstnok veldig tynn nå. Rumpe, pupper, lår og det meste annet er bare blitt skinn og bein, og synet på meg selv har blitt litt vridd. Så jeg må jobbe litt med å vri det tilbake. Spiseforstyrrelser på toppen av dette må ikke skje.
Mamma og jeg gikk i går gjennom sommerklærne mine som jeg kjøpte i fjor..da var jeg jo også syk. Men, overdelene jeg hadde da var i str. 34/36 - nå trenger jeg str. STOOOR oventil og liten nedentil. Noen av buksene kunne jeg bruke, men overdelene var det verre med.
Men, da må jeg skryte litt av pappan min som dro alene på Zara og kjøpte tre tunikaer til meg, og mamma fikset tre tightser - så da hadde jeg plutselig noen antrekk å gå igjen i, og jeg trenger ikke dø av varme :o)

Nå skal Frode og jeg ut å lete etter målebånd til magen. Nå må jeg få litt kontroll på hvilken vei det går.

Tusen takk for alle koselige hilsner på forrige blog. :o) Jeg hadde virkelig noen forferdelige dager, men nå går det bedre. :o)