mandag 4. oktober 2010

Jeg vil ha pappan min igjen!!!

I morgen er det tid for sykehuset igjen, jeg trenger litt blod, og pappa skal være med......Vi, pappa og jeg pratet leeenge på telefon idag. Vi fant vel ut at dette tullet har vi ikke tid til. Vi vet jo ikke hva som skjer... Vi må finne tilbake igjen. Jeg vil ha pappan min tilbake igjen. Slik han egentlig er.
Litt rart å tenke på at jeg kan ha alt i fra en dag til en 1mnd, til et år år igjen.....

Jeg har også vært til behandling idag - så nå håper jeg hevelsen i beina forsvinner så sykt at de virkelig blir litt mindre nå. Vanlig str. er 35/36 - nå var jeg oppe i 37/38..........og dette pga de dumme pillene. Men, som jeg er veldig fornøyd med at jeg har sluttet på.
Nå må jeg bare legge meg, men jeg har hatt en fin dag, tross i litt smerter. Jeg har fått kjøpt planter til kassene utenfor , vin til lørdagen............... Da kommer et det ti gale jenter hit - men det bli moro. Gleder meg til det. Asle har vært med og kjørt hit og kjørt hit og dit - samt bært :o)


Natti natti!

Jeg skal tidlig opp i morgen, og gruer meg villt alt. God natt!
Klem Ida

10 kommentarer:

Jane sa...

Du har aldri mistet han. Han elsker deg så mye,og jeg er helt sikkert om det.Du er for han den viktigste person i verden...Hold ut Ida ! Sammen dere skal vinne kampen!
Sende mange varme Klemmer:))

aase sa...

♥♥♥

Yvonne sa...

Jag är också helt övertygad om, Ida, att din pappa bara älskar dig, så mycket som bara en pappa kan göra.
Men att älska gör så fruktansvärt ont!
Att se sin egen dotter vara svårt sjuk och få gå igenom så oerhört mycket.... ja, hur hanterar man det?
Man blir bara liten, sorgsen och tung... även om man är en stark och fin far.
Ni har varandra, din pappa och du! Ni har varandra din mamma och du! Ni har varandra Frode och du!
Och så alla gale jenter!!!
Kos dere masse på lördag!
Klemmen kommer här!

Trine sa...

Kjære vakre Ida,

Foreldre elsker sine barn ubetinget, uansett hva som har skjedd, sagt, gjort, ikke gjort, ikke sagt eller ikke skjedd.
Jeg er selv mor til to, og de er min verden.
Men jeg vet, at av og til er superforeldrene også dødelige. På et tidspunkt finner barna våre ut at vi er menneskelige, og at vi også kan feile.
Det viktige er og kunne snakke sammen, kunne tilgi, ta vare på hverandre og akseptere.

Nyt jentekvelden, det er deg vel unt:-)!

Klemmer fra Trine

Anonym sa...

Så bra at dere fikk snakket litt.. :)

Henger meg på Yvonne. Det er ikke så lett å se en som man er så glad i være alvorlig syk og ha det ille, og da kan man gjøre og si ting som blir litt feil.

Krysser fingre for at det ordner seg!

Klem

torild.fjeld sa...

Ja som sagt mye kan pakkes inn i angst og fortvilelse..Når det løser seg og balansen igjenopprettet oppdager man at relasjonen har nådd en annen dybde og en ny forståelse..Pappan din elsker deg vettu Ida!! Jeg henger meg også på det Yvonne og Trine skrev.
Du er ei sterk og flink jente Ida, med stor livsvilje og pågangsmot som igjen minner oss andre på å leve vårt eget liv med større ydmykhet og livsglede..

Takk for du deler med oss..Varme klemmer

Yvonne sa...

Lördag närmar sig ... och ti gale jenter!
<3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3< <3 <3 och så du, Ida <3!
Kose dere gott!
Bamseklem!

Susanne sa...

Og en av de 10 gale jentene gleder seg noe vilt!!! :D

Glad i deg, Ida!

<3

God klem fra Susanne'n din.

Anonym sa...

Kos deg i kveld Ida, det er deg vel undt, fulgt bloggen din lenge og maken til positiv og flott jente finnes ikke :)

Yvonne sa...

Jag håller med....
maken till positiv och flott jente finnes ikke!
Och denna jente... det är du, Ida!