onsdag 14. juli 2010

Så var det disse blodplatene da...

Da var tornerosesøvnen over for denne gangen. Frode regnet fort ut at jeg har sovet rundt 140 timer siste uken på sykehuset. Jeg slapp unna de værste anfallene med oppkast, men fikk de igjen da jeg kom hjem. Spiser, er kvalm i et par timer - og kaster opp. Jeg følte jeg vrengte innsiden ut...
Nå har jeg klart å holde meg unna spyposene i over et døgn. Vi er på besøk hos Solveig og Oddvar i Porsgrunn, og det er nok mye av årsaken. Ikke noe som assosierer meg med sykehuset. Men...fikk meg en liten overaskelse idag. Kl. 9.00 idag ringte legen fra Radiumen og sa at jeg måtte på Skien sykehus for å ta nye blodprøver. Nivået på blodplater hadde gått nedover på gårsdagens prøver, og han ville da sjekke om de hadde gått opp eller ned etter det. Så svigerfar kjørte meg inn, for Frode var ute på en liten tretimers morgentur på sykkel.... Det viste seg at nivået var sunket fra 22 til 12 - så i morgen kl. 9 blir det overføring av blodplater.
For lavt nivå kan blandt annet føre til infeksjoner, feber, blødninger fra slimhinner og munnhuler....etc.... så greit med litt påfyll. Årsaken til det lave nivået er for store doser med Fragmin (blodfortynnende) mens jeg lå på sykehuset...men men...

Dagen etter jeg kom hjem var jeg hos en akupunktør/alternativ mann som satte meg i gang med mye rart. Jeg skal daglig bruke et apparat som går på ulike frekvenser (hertz) for å å rense alt fra lever til blod, samt nåler i ørene. Disse setter jeg ikke selv. Fikk og noen urtetabletter, men klarer ikke ta de enda da de har en alt for sterk smak....og da.......ja.......




Ellers så var Frode og jeg i Porsgrunn by og surra litt idag, jeg er alltid på jakt etter noen bukser som kan henge på denne kroppen uten former og fasong,og noe som ikke er joggebukse.
Fant to stykker idag, men det er ikke moro........se høygravid ut, og ikke ha verken rumpe eller lår. Får klump i halsen vær eneste gang jeg går inn i dette prøverommet. Jeg hater det.....jeg hater magen min.......kroppen min........
Jeg merker at det er vanskelig å være like positiv som jeg alltid har vært nå, men jeg er lei. Jeg er møkk lei av å være syk. Lei av å aldri ha energi. Lei av og ikke kunne planlegge morgendagen....... Lei av smerte!
lei av å holde livet på vent....eller er dette en del av livet?....resten av livet mitt?
Mange tanker.......mange spørsmål. Jeg vet mamma og pappa ikke liker at jeg skriver om dette, de gråter med en gang....og jeg skjønner jo det. Men, man må jo være realistisk og, og noen ganger går ting oppover og alt føles bra, andre ganger er ting litt tøffere....og da går det litt nedover. Men, det er som regel etter en slik opplevelse - som et prøverom med speil på alle kanter, og en ekspeditrise som gransker kroppen min fra topp til tå...som får begeret litt til å renne over....

Men, skal ikke klage over dagen totaltsett. Alt gikk veldig knirkefritt på sykehuset. Vi hadde en superkoselig lunch her idag med Ragnhild og Lars på besøk, og bare det å holde Frode i handa når vi går ute - gir livet mening.

Jeg ønsker alle en riktig god natt, og beklager til alle jeg ikke har fått svart på mail. Har bare ikke klart nå.
Natti natti!

5 kommentarer:

Jane sa...

Ida, det er bare en del av livet ditt.Alt skal bli bedre og bedre videre.Vi er så mange som heier på deg!Du er så sterk ,kjære Ida,jeg skjønner veldig godt at det er tøft, men jeg er sikker at DU SKAL KLARE ALT!Tusen klemmer:))

Kathrine sa...

Huff, trist å høre at du sliter!
Tenker på deg hver dag og sender deg gode tanker!
Har du fått vite noe om hvordan det ligger an med kreften?
Hjelper kurene ?
God bedring :)
Klem

Maren-Sofies mamma sa...

Kjære Ida
Jeg har nesten ikke ord..., men sender deg og Frode mange, mange varme tanker og ønsker om en bedre fremtid.

Cecilie sa...

Med sykdommen din så er vel naturlig at dagene, humøret og smertene svinger. Så skjønner at begeret renner over innimellom, og det må det bare få gjøre. Det er bedre at du får ut frustrasjon og sinne, enn å sitte å gnage på det alene. Selvfølgelig er det vanskelig for foreldrene dine å lese det du skriver, men du må få utløp for følelsene dine, uansett hvor i humør spekteret du er..
Godt å høre at du har hatt noen fine dager, og fått kost deg med mannen din..
Som de sier over her; vi er mange som heier på deg, dette skal du klare Ida.
Store klemmer

Yvonne i Stockholm sa...

Ida, du är så STARK!!!
Du vågar säga hur du känner dig och du vågar säga vad du önskar ... och vad du hatar.
Hur skulle man kunna annat än hata den sjukdom, som ger så mycket smärta på så många olika plan?
Jag vill bara skrika till den:"Gå, och kom aldrig någonsin tillbaka!"
Du Ida är alltid positiv och stark... och just därför vågar du och kan du också säga det, som du hatar! Det är en styrka!
Din tuffaste period i livet, Ida och också den tuffaste för dina nära och kära...
Vi alla vill stå runt dig och vi vill hålla om dig och vi vill bara ge dig all vår kärlkek!!
Vi vill att sjukdomen får släppa och det friska får strömma in i din kropp.
Vi vill att du ska vara frisk!!
Det är min största önskan, Ida!
En varm klem skickar jag till dig!