I helgen har Frode og jeg vært hjemme hos a mor, og jeg har stille og rolig vekslet mellom sofaen og senga...energien har vært på Bånn! Frode har syklet seg et par lange turer og tatt treninga for oss begge :o) Men, det har vært deilig bare å se noe annet enn veggene på rom 311....
I går hilste jeg på Monica, datteren til Tove som er en god venninde av mamma - for aller første gang. Monica, du var herlig :o) så enkel å prate med. Sjelden jeg møter noen jeg klikker sånn med, så fort. Sist det skjedde var på tur til Madeira... :o)
Så lørdagen ble en spesiell dag. Mye følelser, mye latter og masse energier....
Tove, Monica og mamma ga meg healing. Monica satt ved hodet mitt, mamma ved føttene og Tove holdt på magen. Hodet kokte og magen bobla, på en måte omvendt gåsehud ....helt sprøtt!
Frode fikk seg en omgang healing han og, og det tok ikke lange stunden før han sov som et lite barn på gulvet, med tre damer som holdt på han. :o)
Etter healingen løsnet alt inne i meg.......som jeg gråt....og mamman min...og jeg da enda mer...
Vi lå og hulka med armene rundt hverandre på stuegulvet....
Jeg er så sliten nå.......
I over et år har vi nå gått uten å kunne planlegge langt fram i tid, og nå er tilbake der hvor vi ikke kan planlegge morgendagen.
Jeg er så lei.........
Jeg er så lei av å ha vondt! Jeg er så lei av at bare det å stå opp, skal være et ork...
Jeg er så lei av å gråte av mitt eget speilbilde...
Jeg er så redd!
Jeg er så redd for å dø!
Jeg vil ikke dø nå, ikke av denne sykdommen!
Det blir faktisk tøffere og tøffere å se meg selv komme gjennom denne kampen. Det at jeg fikk tilbakefall, så fort...det har vært tøft!
Men, jeg er så gla!
Jeg er så gla for at jeg har en så herlig familie rundt meg som passer på oss begge nå, for Frode trenger litt omsorg nå han og. Det er ikke bare bare å være han hele tiden heller....
Jeg er så gla jeg har så gode venner som bryr seg, som muntrer meg opp og holder motet mitt oppe.
Jeg er så gla for alle planene vi har framover, for selv om vi ikke kan planlegge alt vi vil med dato, så har vi mange planer. Mye vi ser fram til!
Idag, etter en time foran TV'n og travel, fant jeg ut at vi skal på rundtur til Thailand.
Jeg har bestemt meg for at jeg skal sykle Birken! Jeg kan ikke være noe dårligere enn min kjære mann.
Vi skal skaffe oss barn...på en eller annen måte :o) (skaffe...hørtes litt skummelt ut... :)
Vi skal snuble over drømmehuset, og vi skal leve sammen til vi blir gamle og grå.
Det skal bli så bra atte :o)
I unntakstilstandens tid
for 3 år siden
3 kommentarer:
Jeg skulle bare som snarest kikke innom bloggen din før jeg la meg, og nå sitter jeg her med tårer i strie strømmer....
Jeg ble så glad den gangen Morten fortalte at vår kjære venn Frode hadde funnet kjærligheten i ei jente de møtte på sykkelturen i Rondane. Og den kjærligheten så jeg tydelig første gang jeg møtte deg, en utrolig morsom kveld med Wii og kanskje bittelitt for mye rødvin... ;-)
Så sjokket var stort den dagen Morten fortalte at du hadde fått kreft; unge nydelige Ida??? Helt ufattelig!!!!
Mye har skjedd siden da, og jeg kan i alle fall konkludere med at du ikke bare er vakker, du er fantastisk sterk også! Og jeg er helt sikker på at du og Frode kommer til å gjennomføre alle planene og bo i drømmehuset (på Bøler?? :o))
For størst av alt er kjærligheten.....
Stå på!!!
God klem fra Jannicke
Kjære Ida!
Skjønner at du går igjennom en vanskelig tid nå,med både usikkerhet og mye smerter. Det er jo helt umulig for noen å forstå hvordan det er å være deg og Frode,i hverdagens opp og nedturer som veksler mellom håp og optimisme, og usikkerhet og angst på kort tid. Ikke rart du er sliten.
De som er rund deg og som er så glade i deg blir fortvilet over å se hvordan du har det, og når ordene og trøsten noen ganger ikke strekker til.En følelse blir skapt om at ikke noe av det man sier er nok og at alle ordene blir fattige. Slik jeg føler det nå.
Det er noen år siden jeg fikk lære deg å kjenne, og du " hoppet" rett inn i hjertet mitt fra første stund. Der fant du deg en plass og den vil alltid være bare din. Tror du vet det.Husker vi reiste ut til Mike for å finne ut om han kunne hjelpe med magetrøbblet ditt...
Livet gikk videre og du fant den store kjærlighetn i Frode, som er din trygge klippe og støttende ektemann.
Ved å lese bloggen din ser jeg at midt i det hele ei viljesterk jente som har evnen til å heise seg opp når det er som værst. Med alle de som er glad i deg, og alle vi som følger med deg her inne,og som ikke ønsker annet enn at du skal bli frisk, vil bære deg igjennom dette Ida. Tankens kraft er stor og energier man sender virker, så vi er hos deg mye oftere enn du tror.
Jeg følger med deg her inne og tusen takk for du deler dette med oss. Det er en fortelling om livet, kjærligheten og den vanskelige veien du går nå..men kjære ida..vi holder deg i handa.. Klemmer fra Torild
kjære fine snuppeluppa :0) Sender deg masse god energi og healing herfra. Dette greier du Ida, det VET jeg.... Og dessuten hadde jeg og Anders planlagt at du og Frode skulle "låne" bebisen vår når trassalderen starter.... Moa-ha-ha-ha-haaa... Så det er bare å forte seg å bli frisk igjen ja, Idamora:0) Det skjønner du vel..???? Stooooor klem fra Monica
Legg inn en kommentar